Arne Bangstad var engasjert som prosjektleder og sammen med ham ble det dannet en arbeidsgruppe bestående av utviklings- og kvalitetsrådgiver Øyvind Bull og enhetslederne Anita Hansen og Tove Severeide. De la fram en plan for politisk behandling i november 2024 som deretter ble sendt ut på høring. Dette blir den første helhetlige planen for pleie- og omsorgssektoren etter etableringen av Nærøysund kommune.
Kommunen informerte kontinuerlig om prosessen og samlet all informasjon på denne nettsiden.
Ofte stilte spørsmål rundt prosjektet "Dreining fra institusjon til heldøgns omsorg"
Her har vi samlet noen ofte stilte spørsmål om prosjektet "Dreining fra institusjon til heldøgns omsorg" med svar fra prosjektledelsen.
Trykk på spørsmålene for å lese svarene.
Prosjektet er startet med bakgrunn i et vedtak i mai 2024 der kommunestyret ber om at det "iverksettes et prosjekt for dreining av institusjonsplasser til heldøgns omsorg." En slik dreining krever en helhetlig gjennomgang av alle tjenester før brukeren eventuelt får tildelt langtidsopphold på institusjon. Det er flere tjenester som må endres for å oppnå en dreining og for å gi en fullstendig oversikt blir analyse og tiltak samlet i en ny plan for pleie- og omsorgssektoren (PLO) i Nærøysund kommune.
Vedtaket som iverksetter prosjektet, ble fattet etter en økonomisk vurdering og kommunen har behov for å få bedre styring på kostnadsveksten i PLO-sektoren. Samtidig er det ikke realistisk at sektoren skal kunne redusere sine kostnader. Planen peker på tiltak som vil redusere omfanget av tjenester til et økende antall brukere, men ingen brukere vil oppleve at tjenester fjernes eller blir redusert.
Det er kunstig å kalle aldringen av befolkningen i Nærøysund for en "bølge", men antallet innbyggere 80 år og eldre vil stige med 37% de neste 10 år. Aldringen av befolkningen er et nasjonalt fenomen og utviklingen i Nærøysund er på linje med andre distriktskommuner.
Planen anbefaler at NBBS tas i full bruk og blir kommunens primære tilbud innen demensomsorg. På NBBS vil innbyggere med demens kunne bruket et styrket dagtilbud, få tildelt omsorgsbolig, få avlastning og få langtidsopphold på institusjon. Antallet innbyggere med demens vil stige betydelig de neste år og det er gode erfaringer fra andre kommuner med å samle denne gruppen i et eget tilbud. Det er viktig å understreke at NBBS fremdeles vil gi et bredt somatisk tilbud. Mange demente trenger behandling for andre sykdommer og plager og NBBS vil yte slik behandling.
Det er denne institusjonen i kommunen som har best forutsetninger for å utvikle et faglig godt tilbud innen demensomsorg. NBBS er et fremtidsrettet bygg og har omgivelser som gjør det mulig å etablere et dagtilbud med høyt antall brukere og mange rom som enkelt kan brukes både til omsorgshybler og institusjonsrom. NBBS har en glimrende sansehage, tur- og aktivitetstilbud i umiddelbar nærhet.
Planen anbefaler at Rørvik sykestue i stor grad forbeholdes korttidsopphold (rehabilitering, utredning og annet) og øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØHD). Det vil også være et tilbud om langtidsopphold for ikke-demente. Samling av denne type behandling vil kunne gi bedre behandling og en mulighet for å bygge et sterkt og robust kompetansemiljø.
Enkelt sagt - fordi NBBS er så mye bedre egnet for demensomsorg. Den beste bruken av bygningsmassen på Rørvik er derfor at den blir dedikert tilbud for ikke-demente.
Blir også kalt kommunalt akutt døgnopphold (KAD). Kommunen er pålagt å ha plasser tilgjengelig for innleggelse fra legevakt. Vakthavende lege kan vurdere at en pasient bør være under kontinuerlig behandling, men at det ikke er nødvendig med en innleggelse på sykehus. Planen anbefaler at kommunen har 2 dedikerte ØHD-plasser på Rørvik sykestue.
Planen anbefaler at kommunen gradvis reduserer sin dekningsgrad for institusjonsopphold fra 14 % til 10%. Hvor mange plasser dette vil utgjøre vil stige i takt med aldringen av befolkningen, men i forhold til dagens antall plasser betyr anbefalingen en reduksjon.
Antallet plasser på institusjon i forhold til antallet innbyggere i kommunen som er 80 år og eldre. Hvis en kommune har 100 innbyggere som er 80 år og eldre vil 10% dekningsgrad være 10 plasser på institusjon.
Ja. Planen anbefaler at kommunen etablerer et forløp for demensomsorg på ett sted. Et slik forløp kan starte med at brukeren kjøres fra egen bolig til dagtilbud på NBBS 5 dager i uken. Når brukerens demens utvikler seg slik at hen ikke kan bo hjemme får brukeren omsorgshybel på NBBS/Sjøsiden. Hvis brukeren trenger ytterligere pleie, får hen langtidsopphold på institusjon livet ut.
Ja, det er anbefalingen i planen. Vestbo er en avdeling dedikert demensomsorg. Planen anbefaler at denne avdelingen fases ut og brukere i stedet får langtidsopphold på NBBS. For brukere med langt fremskreden demens er det viktigere at kommunen kan konsentrere sin kompetanse på ett sted enn at brukeren får opphold på Rørvik. Pårørende kan få noe lengre reisevei, men planen vurderer at hensynet til best mulig omsorg veier tyngre enn reisevei fra opprinnelig bosted og/eller pårørende.
Ja. Planen anbefaler at kompetanse på rehabilitering samles på ett sted.
Demens er i særklasse den mest utbredte diagnosen blant innbyggere som trenger opphold på institusjon. Samtidig må kommunen etablere gode tilbud innen demensomsorg før brukeren eventuelt får behov for institusjon. Det vil gi store gevinster at tilbud om dagaktivitet og omsorgshybler for demente gis i samme bygningsmasse og med samme ansatte. Da kan kommunen best utnytte kompetanse blant ansatte og gi dem en variert arbeidsdag. Samtidig blir brukeren godt kjent med bygget og kommunen kan tilpasse omsorgen slik at brukeren hele tiden oppholder seg i kjente omgivelser. De samme argumenter gjelder for tilbud til ikke-demente.
Planen anbefaler at kommunen øker sitt tilbud av omsorgshybler. Dette er mindre boliger med begrenset kjøkken hvor brukere kan få et tilpasset tilbud med litt mindre bemanning enn på institusjon. Boligene vil ligge i umiddelbar tilknytning til institusjon og tilgang på kontinuerlig bemanning. Eksempler på slike botilbud er Sjøsiden (Kolvereid) og Soltoppen (Rørvik).
Prosjektet har ikke en slik oversikt og har heller ikke funnet dette relevant. En reduksjon av stillinger er ikke i mandatet til prosjektet og prosjektet anbefaler ikke en reduksjon i antall stillinger.
Planen anbefaler en samling av demensomsorg på NBBS/Sjøsiden. Demente er en mangeartet gruppe og mange av dem har også somatiske helseplager. Disse plagene skal også behandles på NBBS/Sjøsiden. Formålet er nettopp at demente ikke skal flyttes ved annen diagnose. Planen anbefaler at kommunen bygger et sterkt fagmiljø innen demens og samler dagtilbud, botilbud og institusjonsopphold på samme sted. Brukere av alle disse tilbud vil utgjøre en stor og variert gruppe med demensdiagnose som fellesnevner. Det er all grunn til å tro at personalet på NBBS/Sjøsiden vil få en variert arbeidsdag.
Det samme vil gjelde for Rørvik sykestue. Ulike korttidstilbud og langtidsopphold for ikke-demente vil utgjøre en variert arbeidsdag.
Faglig sentralisering er drevet av hensynet til pasienter. Det er all grunn til å tro at større, samlede fagmiljøer utgjør et bedre tilbud for pasienter. Avstanden til tilbudet er underordnet hensynet til faglig kvalitet. Det er 22 km avstand mellom de to tilbudene. Denne avstanden bør bety lite for demente som trenger adgang til kompetanse og kontinuitet i tilbudet. For ikke-demente som trenger utredning, rehabilitering eller innleggelse på et ØHD-tilbud bør ikke 22 km avstand være utslagsgivende målt opp mot kvalitet i tilbudet.
De hensyn som er nevnt i spørsmålet er underordnet kvaliteten i tilbudet. I tillegg er det lite som tyder på at pasienter opplever bedre kvalitet i tilbudet fordi de kjenner andre pasienter. Planen tar ikke hensyn til pårørendes reisevei eller hyppighet av besøk. Generelt kan en si at kort reisevei påvirker hyppigheten av besøk, men det er også mange andre faktorer som påvirker slike besøk. Den viktigste faktoren er uansett at pasienten får den faglig sett beste behandling.
Prosjektet har stor grad av involvering av ansatte og representanter fra brukerorganisasjoner.
Planens anbefalinger om samling og styrking av sentrale kompetansemiljøer er tiltak som også bør redusere sykefravær. Ansatte bør føle seg godt rustet til å ivareta varierte arbeidsoppgaver innen demensomsorg eller andre helseoppgaver.
Prosjektet vurderer at det vil være et behov for å flytte pasienten i flertallet av innleggelser uansett lokalisering. Det er korrekt at mange innleggelser på KAD/ØHD gjelder pasienter på institusjon eller i omsorgsbolig, men det er også mange innleggelser av innbyggere fra eget hjem. Disse vil uansett måtte flyttes og 22 km avstand vil ikke være forverrende for tilstanden. Pasienter som ikke tåler forflytning til et KAD-tilbud på Rørvik er sannsynligvis ikke egnet for innleggelse på dette tilbudet og bør ivaretas av spesialisthelsetjenesten.
Kommunen har i dag KAD-tilbud både på Rørvik og Kolvereid. Samlet belegg er ca 40%. Det betyr at begge plasser opplever relativt få pasienter. Dette gjør det krevende å oppnå god faglig kompetanse og tilstrekkelig bredde i kompetansen. Ved å samle tilbudet ett sted oppnår kommunen høyere belegg og bedre trent helsepersonell. Høy faglig kompetanse vurderes som viktigere enn å unngå reisevei på 22 km.
Det er en ganske marginal problemstilling. I dag er gjennomsnittlig varighet på langtidsopphold i Nærøysund 626 dager. I dette tidsrommet vil det være få brukere som får konstatert demens etter at bruker allerede er innvilget langtidsopphold. I disse begrensede tilfellene vil det neppe være hensiktsmessig å flytte pasienten fra Rørvik til NBBS.
Det er ikke naturlig å detaljere bruken av personell i en overordnet plan som har et 10-årsperspektiv. Bedre utnyttelse av tilgjengelig kompetanse er sentralt i planen og kapittel 10 er dedikert bemanning. Det er tre tiltak som vil påvirke oppgavefordeling og optimal bruk av kompetanse:
10.2 Utføre og løpende utvikle egen kompetanseplan - økt satsning på demensomsorg
10.3 Økt bemanning i hjemmetjenesten – reduksjon på institusjon
10.4 Delta i KS TØRN
Spesielt deltakelse i KS TØRN vil være viktig da dette er et program utviklet spesielt for å analysere og endre oppgavefordeling.
Kommunestyret skal først vedta planen og de tilhørende tiltak. I forbindelse med behandlingen skal administrasjonen skrive et saksfremlegg. Det er mulig at konsekvenser for bemanning vil bli behandlet i dette fremlegget, men generelt planlegges bemanning i forbindelse med årlige bemanningsplaner og i tett samarbeid med tillitsvalgte. Planens grunnleggende premiss er en dreining fra bruk av institusjon til bruk av heldøgns omsorg. Det er derfor naturlig at bemanning dreies i tråd med dette, men omfanget er ikke spesifisert.