Nærøy kirke er Nærøysund kommunes kulturminnebidrag til Fotefar mot nord
Fotefar mot nord springer ut fra det store kulturprogrammet for Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag i årene 1988-94. Hovedformålet med prosjektet var å presentere et tverrsnitt av nordnorsk kulturhistorie gjennom fysiske minner og objekter. Nærøy og Vikna kommuner var blant de 103 kommunene i Nord-Norge og Namdalen som var med på prosjektet. Hver kommune hadde ett kulturminne som sitt fotefar. Vikna hadde galeas «Søblomsten», Nærøy hadde Nærøya kirke. «Søblomsten» er nå nyrestaurert i Vestnes kommune, og dermed ikke aktuelt å videreføre som bidrag i Nærøysund. Formannskapet i Nærøysund har derfor vedtatt at Nærøya kirke skal være kommunes bidrag til Fotefar i nord som nå er i ferd med å revitaliseres.
Det er fylkeskommunene Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag som sammen med Sametinget har satt i gang arbeidet med å revitalisere Fotefar mot nord-arbeidet. Bakgrunnen for dette er at en rapport fra 2019 viste at 80 prosent av fotefarene trenger opprusting. Dermed ble det klart at prosjektet skulle revitaliseres og ses i sammenheng med andre satsinger innen kultur, turisme, folkehelse og friluftsliv i de involverte fylkene.
Camilla Vågan representerte grunneierne i Nærøya AS og hun fortalte om historien til øya og Nærøykirka
Formannskapet i Nærøysund vedtok i sitt møte 19. mars at Nærøysund skal delta på det revitaliserte prosjektet som skal foregå ut 2029. Som en oppstart på Nærøysund deltakelse i prosjektet ble det onsdag 22. april gjennomført en befaring på Nærøya. Sammen med blant andre kommunedirektøren og representanter fra kulturavdelingen i kommunen deltok representanter fra Nærøykirkas venner, eierne og driverne av Nærøya AS, arkeolog Lars Forseth fra Trøndelag fylkeskommune og representanter fra prosjektledelsen.
Deltakerne fikk både en innføring i kirkas historie fra Camilla Vågan som representerte eierne. Arkeolog Forseth fortalte om arbeidet som ble gjort på 90-tallet rundt Fotefar mot nord-prosjektet og veien videre. Det er en målsetning at kulturminnene som er en del av prosjektet skal ha en holdbar struktur etter endt prosjektperiode.
Deltakerne på befaring. Bak fra venstre: Bernt Hågensen fra Nærøya AS, Turid H. Finne fra Pkom, saksbehandler Roy Ottesen fra Nærøysund kommune, Steinar Aspli fra Nærøykirkas venner, fylkesarkeolog Lars Forseth Kari L. Hestad fra kultur og frivillighet i Nærøysund kommune. Foran: kommunedirektør Endre Skjervø, leder for kultur og frivillighet Stine Barstad Holm, prosjektleder Nærøykirka Anton Bævre, prosjektleder namdalsprosjektet for Fotefar mot nord Camilla Nordaunet-Forås og Anne-Lise Arntsen fra Nærøykirkas venner.Camilla Nordaunet-Forås er engasjert som prosjektleder av Namdal regionråd for å jobbe med Fotefar mot nord i hele Namdalen. Hun informerte om de 13 fotefarprosjektene i regionen og planene framover. I sammenslåtte I henhold til prosjektplan har Namdalsprosjektet blant annet mål om at alle fotefarene i Namdalen skal være tilgjengelige for allmuen, bygge på næringsaktivitet, bli godt synlige digitalt og ha god formidling på fotefaret. Prosjektet skal etterstrebe å være godt plassert i Nasjonaljubileet i 2030. I den forbindelse er Fotefar i Namdalen er meldt inn i Nasjonaljubileumsnettverket for Trøndelag.
Anton Bævre er prosjektleder for restaureringen av tårnet. Han informerte om arbeidetPå Nærøya fikk deltakerne på befaringen oppdatering på arbeidet med å renovere tårnet i kirka. Anton Bævre er prosjektleder for dette arbeidet og han informerte om jobben og arbeidet med å finansiere renoveringen. Nærøykirkas venner ønsker også at det blir gjort ytterligere tiltak på kirkebygget.
Nærøykirka med driver Bernt Hågensen i forgrunnenI sammenheng med Fotefar mot nord-arbeidet ser man også på andre prosjekter som Pilgrimsleden og Nasjonaljubileet i 2030. Formannskapet i Nærøysund har tidligere stilt seg positiv til å være en del av prosjektet «Hålogalandsleia –pilgrim i nord» og ønsker å utvikle Rørvik som et nøkkelsted langs denne leden som skal gå til vanns og til lands fra Trondenes til Nidaros.
Tusenårsmarkering av slaget på Stiklestad i 1030. Jubileet skal feire at Norge har bestått som rike i 1000 år. Stiklestad Nasjonale Kultursenter er tillagt sekretariatet for jubileumsmarkeringen. Kommunene sin eventuelle rolle i markeringen er foreløpig ikke kjent. Det blir lagt fram egen sak til formannskapet om denne markeringen og kommunens deltakelse.
