I dag merkes samisk tilknytning i Nærøysund best med at en kan observere rein på vinterbeite i regionen. Det har vært samisk aktivitet på Namdalskysten i flere hundre år. Hvor lenge har en derimot få historiske bevis for. Det en vet er at de første skriftlige omtalene av samisk tilstedeværelse er fra 1500-tallet. Men det er ikke umulig at det har vært samisk aktivitet i Ytre Namdal også før det.
Nærøymanuskriptet
Et av de viktigste kildene en har til førkristen samisk religion stammer faktisk fra Nærøya i Nærøysund. Det er “Nærøymanuskriptet” utformet av magister Johan Randulf som var sokneprest på Nærøya fra 1718-1735. Han hadde I januar 1723 hadde Randulf besøk av Thomas von Westen, kalt "samenes apostel", som var på sin tredje misjonsreise på den tiden. Senere samme år forfattet Randulf “Nærøymanuskriptet”.
Håkon Hermannstrand fra Nærøysund har jobbet en del med dette temaet. Hans artikkel om “Nærøykirka og samene på kysten” kan du finne link til nederst i denne saken.
Lang historie
Det er altså usikkert når det ble samisk aktivitet i Ytre Namdal. Selv om skriftlige kilder ikke har opptegninger før 1500-tallet så utelukker ikke dette at det har vært samer her også før det.
Lisa Dunfjeld-Aagård tar i sin hovedfagoppgave “Sørsamiske kystområder - Tolking av fortidig samisk tilstedeværelse i Ytre Namdal” opp dette. Hun viser blant annet til arkeolgiske funn og muligheter for at samisk bosetting har pågått lenge før 1500-tallet på Namdalskysten. Se link under for mer informasjon.
Samiske spor
En vet at det har vært en god del samisk bosetning i regionen gjennom flere hundre år. I Runbjørg Bremset Hansens bok “Nærøyfolket 1800-1929” så er det et eget kapittel om samer i Nærøy.
En vet ikke sikkert, men det er mulig at de mange stedene som har “Finn” som forstavelse, som Finnemoen og Finnestranda kan ha sammenheng med samisk aktivitet i området.
Også i moderne tid har samisk historie blitt brukt til navn. På Kolvereid så har en blant annet “Vakker-Berret vegen” og “Jeger Johns veg” som er oppkalt etter samiske personer som har bodd i dette området.
I dag
Dagens samiske aktivitet i Ytre Namdal er i stor grad tilknyttet reindrift. Det er ikke noe stort samisk miljø i området og i samemanntallet i forbindelse med sametingsvalget i 2017 var det under 30 samer registrert i kommunene. Flere av samene som driver aktivt reindrift i Ytre Namdal har bostedsadresse andre steder i Namdalen.
Når det gjelder reinbeite er Nærøysund kommune fordelt mellom to ulike ulike reinbeitedistrikt. Gamle Vikna kommune er en del av Åarjel-Njaarke (Vestre-Namdal) reinbeitedistrikt, mens det meste av tidligere Nærøy kommune er en del av Voengelh-Njaarke (Kappfjell/Bindal/Kolbotn) reinbeitedistrikt.
I Nærøysund har det vært en tradisjon å markere samefolkets dag med flagging med det samiske flagget på kommunehusene både på Kolvereid og Rørvik.
Kilder og videre lesning:
Håkon Hermannstrand: “Nærøykirka og samene på kysten”:
https://docplayer.me/18535802-Naeroykirka-og-samene-pa-kysten.html
Lisa Dunfjeld-Aagård: “Sørsamiske kystområder - Tolking av fortidig samisk tilstedeværelse i Ytre Namdal”:
https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/95/thesis.pdf?sequence=1
Runbjørg Bremset Hansen: “Nærøyfolket 1800-1920”
https://www.nb.no/items/d29b7bf45a8cca1b45ff48a0a76eecc8?page=1&searchText=n%C3%A6r%C3%B8yfolket