Barnevernstjenestens arbeid

Hvis du er bekymret for om et barn får god nok omsorg, bør du melde fra til barnevernet. Din bekymringsmelding kan være viktig for barnet eller ungdommen det gjelder.

Du trenger ikke være sikker på at noe er galt før du melder fra. Har du en magefølelse på at barnet ikke har det bra, bør du kontakte barnevernet.

Det er barnevernets jobb å vurdere hvordan meldingen skal følges opp. Din oppgave er å sørge for at barnevernet får vite om barn og unge som har det vanskelig.

Eksempler på bekymringer som bør meldes til barneverntjenesten

• Når du ser at et barn ikke får dekket grunnleggende behov for omsorg, trygghet, mat og stell
• Når du ser at et barn er uten tilsyn av voksne og virker skremt og engstelig
• Når et barn forteller at det ikke har det bra sammen med sine omsorgspersoner
• Når du har mistanke om at et barn blir utsatt for fysisk/psykisk mishandling eller seksuelle overgrep
• Når du er bekymret for at barnets omsorgspersoner har rusproblemer
• Når du er bekymret for at barnets omsorgspersoner har psykiske problemer
• Når barnets omsorgspersoner har utfordringer knyttet til oppdragelse og grensesetting av barnet sitt
• Når du som barnets omsorgspersoner er sterkt bekymret for barnet

Når du melder fra til barnevernet som privatperson kan du melde fra med fullt navn eller være anonym:

Du kan oppgi navn både overfor familien og barneverntjenesten. Da vil foreldrene i saken bli informert om at det er du som melder.

Du kan velge å melde inn saken anonymt, slik at verken barnevern eller foreldre vet hvem som melder. Husk at familien får mulighet til å se meldingen, slik at hvis du for eksempel skriver at du er tante til barnet, kan du lett bli gjenkjent.

Du kan oppgi navn overfor barneverntjenesten, men be om at dette ikke gjøres kjent for foreldrene. Dersom du velger dette alternativet;

vil barneverntjenesten være forpliktet til å foreta en vurdering av om det er grunnlag for å unnta melders navn fra innsyn

anonymiteten vil kunne bli opphevet dersom barneverntjenesten fremmer sak om plassering av barnet for fylkesnemnda.

Det vil som regel være en fordel for barneverntjenestens vurdering av meldingen og arbeidet med den aktuelle familien at ditt navn og din relasjon til familien er kjent.
 

Alle offentlig ansatte, samt en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, uavhengig av om vedkommende arbeider i det offentlige eller i det private, har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at:

• Et barn blir mishandlet i hjemmet
• Det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt
• Når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.
  
  Link til meldeskjema:
  Offentlig melder (PDF, 501 kB)

   

Når du har sendt inn bekymringsmelding skal barnevernet gjennomgå meldingen og vurdere om den skal følges opp med en undersøkelse, eller om den skal henlegges. Dette skal barnevernet gjøre innen en uke fra meldingen ble mottatt.

Barnevernet skal normalt gi deg en bekreftelse på at meldingen er mottatt innen tre uker. Barnevernet har taushetsplikt, derfor får du ikke informasjon om hvordan barnevernet følger opp barnet og familien.

Dersom barnevernet åpner en undersøkelse vil barnevernet avklare om barnet og familien trenger hjelp og eventuelt hvordan.

Dersom du har meldt fra tidligere, men fortsatt er bekymret

Dersom situasjonen for det aktuelle barnet fortsatt er bekymringsfull eller har forverret seg, er det viktig at du tar kontakt med barnevernet på nytt, og eventuelt melder igjen.

Barneverntjenesten får mange spørsmål fra publikum knyttet til vårt arbeid. Alt er ikke alltid like lett å svare på. Nedenfor er det samlet noen generelle spørsmål som ofte går igjen. Finner du ikke svaret her, kan du søke på sider som barneombudet.no, ung.no eller barnevernet.no.

Nei. En del meldinger blir henlagt. Det kan være at barneverntjenesten henviser saken til annen instans. Det kan opprettes en undersøkelse hvor vi i samarbeid med familien prøver å finne tiltak som gir positiv endring. Disse tiltakene er frivillig.

Når en bekymringsmelding mottas, blir det besluttet om den skal undersøkes eller ikke. I undersøkelsen prøver barneverntjenesten å få mest mulig informasjon og oversikt over barnets situasjon. Dettes gjøres i samarbeid med foreldrene. En undersøkelse skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig, og skal være gjort innen 3 måneder. Undersøkelsen kan konkludere med at barnet ikke har behov for tiltak eller ikke. Hvis det er behov for tiltak, igangsettes dette hvis foreldrene samtykker, hvis ikke henlegges undersøkelsen.

Hvis du fortsatt er bekymret, må du melde på nytt. Selv om barneverntjenesten jobber med familien, må de som er bekymret melde fra. Barneverntjenesten har ikke alltid daglig kontakt med familien, og har ikke oversikt over alt som skjer til en hver tid. Vi er avhengig at de som har kontakt med barnet og familien melder i fra om noe ikke fungerer som det skal.

I utgangspunktet snakker barneverntjenesten med begge foreldrene, men det gjøres vurderinger individuelt. Foreldre som har del i foreldreansvar er også part i en barnevernsak for sitt barn. Barnevernet vil kontakte de som er part i saken, men partene har ikke alltid innsyn i alle dokumentene eller hele barnevernsaken.

Barneverntjenesten har taushetsplikt om alle forhold i en barnevernsak. Der foreldrene har foreldreansvar er de også part, og vil stort sett få innsyn i den informasjon som barnevernet får om barnet, men ikke om den andre forelderen. Viktig informasjon barnet gir til barnevernet til som oftest foreldrene få vite om.

Barnevernet plikter ikke å ordne hybel for barn som ikke vil bo hjemme. Dersom hjemmeforholdene er spesielt vanskelig, vil barnevernet i samarbeid med barnet og foreldrene prøve å bedre disse forholdene. Om ungdom ikke kan bo hjemme, kan institusjon eller bosted i nettverk være et alternativ.

I situasjoner der barnets liv og helse er i fare, kan barnet flyttes ut av hjemmet midlertidig. En slik beslutning må godkjennes av fylkesnemnda. Fylkesnemnda kan også beslutte omsorgsovertakelse og langvarige tvangsplasseringer av barn. Når en slik situasjon oppstår, har foreldrene rett til bistand fra advokat. Det samme gjelder for barn over 15 år.

Hvis barneverntjenesten fatter et vedtak om å plassere barn utenfor hjemmet uten samtykke eller ønsker en omsorgsovertakelse, skal dette avgjøres av fylkesnemnda. Fylkesnemnda er et juridisk organ som har myndighet til å treffe beslutninger om tvangsvedtak. Når en slik situasjon oppstår, vil partene ha rett til advokat. Alle parter legger frem sitt syn på saken, og har vitneførsel. Alle vedtak fattet av fylkesnemnda kan ankes inn for domstolene.

Fylkesmannen fører tilsyn med det arbeidet som barneverntjenesten utfører. De kan opprette en tilsynsak ut fra klage eller henvendelser fra foresatte eller andre involverte aktører i en barnevernsak. Hvis dette skjer, må barneverntjenesten redegjøre for det arbeidet som er gjort i saken. Utfra dette gir fylkesmannen en skriftlig tilbakemelding. Barneverntjenesten er pliktig til å følge opp de tilbakemeldinger som gis. Fylkesmannen er også klageinstans for vedtak som barneverntjenesten fatter.

Barnevernet behandler innkomne bekymringsmeldinger innenfor normal kontortid. Dersom du er akutt bekymret for om et barns liv og helse er i fare, kan du ta kontakt med Barnevernvakten eller politiet.
Barnevernvakten: 48 99 55 99
Politiet: 02800

Rapportskjema for tilsynsførere på barn i fosterhjem (PDF, 332 kB)

Rapportskjema for tilsynsførere på barn i fosterhjem (DOCX, 306 kB)