Stedene

Foldereid eller som det sies på folkemunne Fallre eller Fallri utgjør den østligste delen av Nærøysund. Fram til 1964 var Foldereid egen kommune som strakte seg fra området ved Saltbotnet og ut mot Kongsmoen. Kongsmoen ble ved forrige kommunereform en del av Høylandet kommune. Foruten selve tettstedet Foldereid så består Foldereid-kretsen av mange grender, hovedsakelig plassert langs Foldafjorden.

Foldereid har alltid vært et knutepunkt. Mellom innland og kyst og mellom nord og sør. Da Foldafjorden var viktigste ferdselsåre i dette området så var veien kort over mot Kolbotnet og Bindalsfjorden. Den aller første postveien til lands mellom Sør-Norge og Nord-Norge gikk over her. Foldafjorden var også en viktig ferdselsåre mellom indre og ytre deler av Ytre Namdal.

Foldereid er fortsatt et knutepunkt i regionen. Fylkesveg 17, også kjent som Kystriksvegen, går igjennom tettstedet Foldereid og tar folk både nordover mot Helgelandskysten og sørover mot indre deler av Namdalen. Den 50 år gamle Foldabrua fungerer som en portal inn mot Nærøysund kommune fra øst der den spenner over den smaleste delen av Foldafjorden. 

På Foldereid starter også fylkesveg 770 som går som en hovedfartsåre gjennom hele den nye kommunen, helt fram til Austafjord.

Foldereid har vært kirkested i mange hundre år. Allerede ved reformasjonen var det registrert kirke her. 

Som trafikknutepunkt har også Foldereid vært et handelssted i mange generasjoner. I dag har den en dagligvarebutikk. Jokerbutikken har også en tilhørende kafé og drivstoffpumper. Dette er også møtepunktet for busser fra vest, nord og sør. Av annen næringsvirksomhet kan overnattingsstedet Foldereid Gjestehus, verkstedet Folla Auto, byggvarebutikken og husfabrikanten Skeiebygg og Åbogen gartneri nevnes. 

Foldereid har også et rikt lag og foreningsliv. Grenda kan blant annet vise til to korps, to kor og et aktivt idrettslag, samt flere andre aktive foreninger av ulik art. Foldereid Hornmusikklag har holdt det gående i 120 år og Foldereid skolekorps er blant de få rene skolekorpsene igjen i Nærøysund. På korfronten har Kor Trivelig Foldereid Songlag i over ti år samarbeidet på tvers av kommunegrensene nordover og slått sine stemmer sammen med KoriÅa, slik at de nå framstår som Kor Trivelig i Åa. Foldereid har dessuten et eget barnegospelkor. 

Foldereid Idrettslag har sitt hovedområde på Kjerkhøgda stadion, der de blant annet har eget klubbhus og en godt opparbeidet lysløype. 

Foldereidkretsen har også flere aktive grender utenom stedet som i sin tid ga den gamle kommunen navn. Kjører du utover fylkesveg 770 så passerer du flere små grender. Blant disse er Åbogen, Leirvika, Skaftnes, Årfor, Kreklingan og Rokka. Også videre østover kommer du til grender som Holand, Teplingan og Heimsnes. 

Kommunen eier dessuten et stort område i Grytbogen, som er en knapp times gåtur langs en traktorvei fra Heimsnes eller noen minutter med båt over fjorden. I Grytbogen er det gode jaktmuligheter og området brukes også som leirsted. Her har kommunen flere bygninger som det kan overnattes i. 

Nærøysundet skolekrets er en av de største i hele Nærøysund kommune. Den strekker seg fra Marøya i vest til like før Strand i sørøst og Måneset i nordøst. Store deler av skolekretsen omfatter mye av det som inntil 1964 var gamle Nærøy kommune. 

I gamle Nærøy så var Varøya senteret. Skolebygget lå litt lenger vest på Fikkan. Fikkan skole og Ottersøy skole ble slått sammen i 2005 og dette resulterte i Nærøysundet skole. Etter at privatskolen på Værum ble nedlagt i 2013 så ble de fleste elevene derfra overført til Nærøysundet skole.

I skolekretsen er det mange sterke grendesamfunn. Vi kommer tilbake til de som ligger i den nordlige delen og konsentrer oss om de som utgjorde gamle Nærøy kommune. Varøya var som nevnt senter i gamle Nærøy kommune. Mye av infrastrukturen i grenda er borte, som butikk, aldersheim og bank, men Varøya er fortsatt et populært område å bo i. Det er kort vei til både Kolvereid og Rørvik og det er et flott område med nær tilgang til sjøen. Varøya kan også vise til et av distriktets flotteste idrettsanlegg med flere fotballbaner som brukes av spillere i alle aldre gjennom sesongen. Her er det også frisbeegolfbane og gode turmuligheter. 

Selv om Fikkan skole har vært nedlagt i snart femten år er det ikke konstant mørkt i den gamle skolebygningen. Det har blitt et aktivtetsbygg for nærområdet og brukes til selskap, kor- og korpsøvinger og andre møter og tilstelninger.

Like nord for Fikkan og Varøya finner du Bjørndalen som er en meget god jordbruksgrend. Her ble det for alvor utbygging da «Selskapet for ny jord» startet bureising med offentlig støtte i 1912. I dette området finner du også Løypmotjønna som var det første stedet hvor den røde nøkkrosa som har preget Nærøys kommunevåpen ble oppdaget.  

Arnøya er et annet aktivt grendesamfunn, som har opplevd god vekst og tilflytting de siste årene. Øya ligger vest for Varøya Dette er også basen for flere lokale fiskebåter og det drives også en del landbruk på øya som har bruforbindelse med fastlandet. 

Midt i skolekretsen ligger Marøya. For mange et kjent område på vei inn mot Rørvik. Etter at bruene på hver ende av øya kom for rundt 40 år siden så har Marøya hatt en rivende utvikling, og det ligger an til å fortsette. Flere bedrifter med tilknytning til havbruksnæringen har etablert seg på Marøya. Største aktør er oppdrettsselskapet SinkabergHansen som har sitt hovedanlegg her. Et anlegg som er i gang med å utvides kraftig. Det jobbes også med omfattende planer om utbygging av både næringsområde og boliger på Marøya. 

Fra Marøya kan en også lett ta båt over til øya som har gitt navn til både Nærøy kommune og Nærøysundet. Nærøya har i over 1000 år vært et sentralt sted på kysten. Med plassering rett ved nordsiden av havstykket Folla så har var det mange som kom innom der på tur sør- og nordover. En grunn til dette var at det lenge var et viktig handelssted, blant annet med Nærøymartnan. En annen grunn er at dette har vært et religiøst senter siden førkristen tid. Navnet Nærøya kommer av Njords øy, og det skal ha vært et hov tilegnet havguden Njord her. Etter kristningen av Norge så ble det reist en kirke her, og dette var en av de viktigste kirkene langs kysten. Kirken ble rammet av brann flere ganger, og etter brannen i 1848 ble den tatt ut av bruk og ny kirke ble reist på Lundring, på den andre siden av sundet. Kirkeruinen har blitt restaurert en del siden 1960-tallet, og spesielt etter at Nærøykirkas venner ble stiftet i 1997 har mye skjedd. Kirken har blant annet fått nytt tak, gulv, nye dører og vinduer. I 2016 raste deler av tårnveggen ut og det jobbes nå med å få reparert disse skadene. 

Ottersøy er i dag skolested for Nærøysundet skole, og har på mange måter blitt et knutepunkt i området. Ottersøy var ferjeanløp før bruene til Rørvik ble åpnet i 1978 og 1981. Mange spådde at Ottersøy ville oppleve en nedgang etter at ferja ble avviklet, men slik har det ikke gått. Ottersøy er i foruten Rørvik og Kolvereid det eneste tettstedet i Nærøysund som er registrert med over 200 innbyggere innenfor et begrenset geografisk område. Dette gjør at de er med på Statistisk sentralbyrås oversikt over landets tettsteder. Tettstedet har blant annet en dagligvarebutikk, en landbruksbutikk og frisør. Havneanlegget i Ottersøy har fått en stor oppgradering de siste årene og har blitt hjemmehavn for flere båter innen havbruksnæringen, i tillegg til at det går en god del frakt over havna. Det er variert næringsliv i Ottersøy og industriområdet på Purkholmen, som blant annet har en stor tørrdokk, er en viktig brikke i satsingen på serviceoppdrag for marin sektor i området rundt Nærøysundet. 

Fortsetter du forbi Ottersøy i retning nordvest så kommer du blant annet til Torstad som har en av totalt elleve kirker i Nærøysund. På Torstad er det den gamle skolen som har blitt ombygd til kirke. Det er egen kirkegård litt bortenfor kirken. 

Den gamle skolekretsen Værum omfatter grovt sett området mellom kysten og fjordarmen Sørsalten i øst opp mot Eiterfjorden i nord. Den offentlige skolen på Måneset ble avviklet i 2005, men det ble drevet privatskole fram til 2013. I skolebygget er det i dag kommunal barnehage. 

Værumkretsen omfatter blant annet grendene Eidshaug, Måneset, Gjerdinga, Nubdalsenget, Fjær, Ramfjord, Rød, Rødseiedet og Sør-Eitran. Sør-Eitran tilhørte i sin tid gamle Gravvik kommune, men etter at det ble vei på land så soknet området like mye mot resten av værumkretsen. Resten av denne kretsen utgjorde de ytre deler av gamle Kolvereid kommune. 

Fra gammelt av så gikk ferdselen langs fjordene og da var Remmastrauman en viktig ferdselsåre. De trange strømmene mellom fjordene Nordsalten og Sørsalten forkortet sjøveien mellom de ytre deler og kommunesenteret på Kolvereid betraktelig. Det var derimot strie strømmer og på slutten av 1800-tallet ble det bygd trekkveier der båtfolket kunne gå på land og trekke båtene sine gjennom sundet. Etter flere år med forfall så ble det på 2000-tallet satt i gang et omfattende arbeid for å berge trekkveiene og i 2012 sto de restaurerte trekkveiene klare. Remmastrauman er et yndet turmål. Det er lett tilgjengelig med båt og det er anlagt en tursti fra Bjørkneset. 

Øya Gjerdinga er også en del av kretsen. Dette er foruten Nærøya den eneste øya i dagens Nærøy kommune som har fastboende, men som er uten fast veiforbindelse. Bilferga «Vikna» trafikkerer daglig over fjorden fra Eidshaug. Gjerdinga har blitt et populært hytteområde, som gjør at det er mye aktivitet på øya. I dag bor det i underkant av 20 fastboende på Gjerdinga. 

Måneset og Eidshaug ligger på hver sin side ved innløpet til fjorden Nordsalten. Begge stedene har vært viktige handelssteder. Ved byggingen av Bekkastraumen bru og Hestvik bru på 1980-tallet ble de to stedene knyttet nærmere sammen over landveien. Skal en kjøre fra Kolvereid til Eidshaug kan man enten velge å kjøre over Saltbotnet og Horven eller via Ottersøy. Begge turene tar omtrent like lang tid. 

Måneset har en av største arbeidsplassene i området, båtbyggeriet Kåre Holthe og sønner. De har spesialisert seg på å bygge raske og effektive båter for fiskeri- og havbruksnæringen. Det egenutviklede båtkonseptet har navnet Stinger, og siden oppstarten har båtbyggeriet levert over 60 stingerbåter. Mange av dem brukes av lokal havbruksnæring, men kunder over hele landet har handlet Stinger fra Måneset. 

En annen av områdets store arbeidsplasser nærmer seg ferdigstillelse. Det er Midt-Norsk Havbruks nye settefiskeanlegg i Osan. Havbruksselskapet har hatt settefiskanlegg her siden 1980-tallet, men en investering i 200-millionersklassen gir et nytt moderne anlegg som kan produsere betydelig mer smolt og det mer effektivt enn tidligere. 

Da den offentlige skolen ble lagt ned for snart femten år siden så ble det satt i gang en bygdemobilisering i kretsen. Området gikk da under navnet Hummulen. Dette navnet er fortsatt igjen i det lokale brannvesenet. Hummulen brannvesen er et privat initiativ som ble startet da en gjeng på Måneset kjøpte sin egen brannbil og tilhørende utstyr. Tanken var å sikre ekstra brannberedskap til grenda ettersom det er et stykke unna brannstasjonen på Kolvereid. Det frivillige brannvesenet har senere oppgradert brannbilen sin og har også bidratt til å slukke branner. 

Inner-Vikna er som navnet tilsier den innerste (det vil si den østligste) av de tre store hovedøyene i Vikna. Øya er den nest største av Viknas rundt 6000 øyer og holmer og har et areal på 74,6 kvadratkilometer. 

Tettstedet Rørvik ligger på Inner-Vikna. Rørvik kommer vi tilbake til i en egen artikkel. Foruten Rørvik så kan en grovt dele Inner-Vikna inn i to deler. Det er Sørsida og Nordsia. Sørsida kommer du lettest til om du svinger brått til høyre etter å ha kommet gjennom svingen fra Nærøysundbrua. For å komme til Nordsia så kan du kjøre gjennom Rørvik og fortsette nordover. 

Vi starter reisen på Sørsida. Etter å ha passert både ambulansestasjon, verksteder og det nye boligområdet Sjøhaugen ved utkjørselen av Rørvik så er Ryem det første stedet en kommer til. På kartet i dag så skrives navnet Ryem, mens flyplassen som ligger her kalles Ryum Lufthavn Rørvik. For å gjøre det enkelt så sier lokalbefolkningen stort sett «Ryym» uten både e og u i uttalen…

Ryem er fortsatt en landbruksbygd, men for mange ytternamdalingen så assosierer man stedet kanskje først og fremst med flyplassen. Flyplassen er en del av det norske kortbanenettet og ble åpnet i 1986. Flyplassen har flere daglige avganger, hovedsakelig mot Trondheim. Flyplassen er viktig for hele Ytre Namdal. Dette gjør det raskt og effektivt å komme både til og fra regionen. Dette er viktig for å opprettholde et sterkt og variert næringsliv i Nærøysund og omliggende kommuner. Flyplassen gjør at både innbygger og besøkende kan komme seg til og fra for eksempel Oslo på kun to-tre timer. 

Ved Ryemsjøen ligger også finner en lakseklekkeriet til Sterling White Halibut. Klekkeriet har gjennom 25 år vært ledende i arbeidet med kveiteoppdrett her i landet, og dermed også på verdensbasis. 

Ryem er også et godt utgangspunkt for turgåing. Her er det turstier som gjør at du kan gå over til Rørvik. I Ryemslia ligger også Rørvik Idrettslags hytte, kalt Einarhytta, som er et godt turmål enten du kommer fra Rørvik eller Ryem. 

Kjører du videre fra Ryem kommer du til flere viktige landbruksgrender som Dekkerhus, Evenstad og etter hvert Ofstad. Ved Evenstad ligger en av flere campingplasser i Nærøysund. Kleiva Camping er en populær campingplass ved Evenstadvågen. Ofstad er et aktivt grendesamfunn. Her ligger et av distriktets største forsamlingshus, og det er mang en ytternamdaling som har vært her på fest. Huset er fortsatt mye i bruk, både til fester, teateroppsetninger, bingo og andre arrangement. 

Et stykke etter Ofstad kommer en til Lødding som er krysset der veiene fra Sørsida og Nordsida møtes og veien går videre utover mot Mellom- og Ytre-Vikna. De første grendene som møter deg på Nordsia når du kommer denne veien er Vikestad og Nordaunet. Også dette er sterke landbruksområder. Videre fram så kommer du til Flerengstranda. Her ligger lakseslakteriet til Salmosea – tidligere kjent som Nils Williksen AS. Salmosea er et av to lakseslakterier i Nærøysund og de slakter fisk fra flere lokale oppdrettere, som Midt-Norsk Havbruk, Salmonor og Bjørøya. Disse tre selskapene er også eierne av Salmosea. 

Før du kommer tilbake til Rørvik så passerer du Hansvika. Også her finner du flere næringsaktører som er tilknyttet marin og maritim sektor i Nærøysund. I Hansvika holder blant andre båtbyggerne i Viknaslipen til. Her har også Midt-Norsk Havbruk og Moen Industributikk avdelinger. Hansvika er dessuten et populært boområde rett utenfor Rørvik sentrum. Det kan også være verdt å nevne at på Hansvikmyra så finnes det en egen modellflybane som drives av den lokale modellflyklubben. 

Dersom du tar en avstikker fra Hansvika og ikke returnerer til Rørvik så kan du komme til den fjerde største bebodde øya i Vikna. Det er Lauvøya. Øya er landfast med bru over Kvalpsundet. En bru som kan vise til Nærøysunds eneste trafikklys. Brua er smal og høy og derfor er det lysregulert for å unngå kaos på toppen. Lauvøya er også et populært boområde. Fram til nylig hadde Emilsen Fisk slakteri her, men de slo sammen sitt slakteri med SinkabergHansen. Emilsen Fisk har derimot fortsatt sitt hovedkontor på øya, hvor de også startet opp som et av de første oppdrettsselskapene i Namdalen. 

Før du kommer til Lauvøya så kommer du til avkjørselen til industri- og havneområdene ved Stakkskaret og Kråkøya. Vikna kommune har gjort Kråkøya landfast og etablert dypvannskai der. Med beliggenhet midt i skipsleia så er potensialet stort for videre utvikling og etablering av ulik type virksomhet. 

Skal du tilbake til Rørvik så trenger du ikke å kjøre om Hansvika, men du kan kjøre over Engan. Dette er et idyllisk boligområde ut mot sundet. Her kan en oppleve at tettstedet Rørvik vokser innpå deg etter hvert som det blir flere og flere hus langs vegen. 

På nordvestsiden av Follafjorden så ligger flere grender i det som vi i denne omgang har valgt å kalle Skaga- og Laugaområdet. 

Skagaområdet er det første som møter deg dersom du kommer med ferje fra Namsos og Lund. Rettere sagt er det første som møter deg Hofles ferjekai. På de offisielle kartene til kartverket så heter stedet derimot Hoflesja, og spør du en lokal innbygger vil han eller hun nok ønske deg velkommen til Hoflesjå. Hofles/Hoflesja/Hoflesjå er altså en av veiene inn og ut av Nærøysund. Her finner du i tillegg til ferjekai også Ferjekroa, som er et populært spisested både for lokalbefolkning og ferjereisende. 

Litt videre bortover fylkesveg 760 passeres Kvisterø Fjordcamping som i flere tiår har mottatt turister fra inn og utland. Skaga er for øvrig et område med mange gårder, hvor mange fortsatt er i full drift. 

Gårdsdrift preger også resten av dette området. Ved enden av veien fra Skaga kommer du til Skagakorsen hvor veien enten kan ta deg mot Kolvereid og Rørvik eller sørover mot Lauga og omegn. Før du kommer så langt som til Lauga er det mulig å ta en avstikker til øya Øksninga som ligger mellom Skaga og Lauga. Øya har fastlandsforbindelse med bru. 

Laugaområdet er et sentralt område i denne delen av Nærøysund. Ved krysset på Skjånes så ligger den lokale coopbutikken som har kundetilfang fra et stort omland. Nordvestover ligger Storeval og veien går videre mot Varøya. Sørvestover så kommer man til Laugagårdene, Val og etter hvert Abelvær. 

Lauga var i sin tid hovedsete for den delen av Sverdrup-familien som var markant i denne delen av landet. Flere av de kjente navnene innen Sverdrup-slekten stammer herfra. Mest markant er nok Georg Sverdrup som i 1770 ble født på Lauga. Han vokste opp til å bli professor og universitetsbibliotekar, men kanskje var han først og fremst kjent som en sentral mann under Riksforsamlingen på Eidsvoll. Gården som Sverdrup vokste opp på er borte, men i området finner du en minnebauta over eidsvollsmannen. 

Til 17. mai 2014 ble det satt opp et skuespill for å minnes Georg Sverdrup på Laugtun ungdomshus som ligger rett ved bautaen. Ungdomslaget Laugen har sitt tilhold her og det er et aktivt lag som hvert år viser enten et skuespill eller revy på nasjonaldagen, så her holder man fast på feiringen av 17. mai som Georg Sverdrup var sentral i. 

Når en passerer bautaen og kikker mot venstre så vil en få første glimt mot Val videregående skole. De holder til på eiendommen Lilleval som viser til at dette er den minste av de to valene som stikker ut i Arnøyfjorden. Det meste av skolens område ligger langs Laugvågen. Val videregående skole ble startet opp som privat landbruksskole i 1916. To år senere ble den overtatt av Nord-Trøndelag fylke. Da fylkeskommunen ønsket å avvikle driften i 1972 så kjøpte Norsk Luthers Misjonssamband skolen, og de har drevet den siden. 

De siste årene har Val hatt en enorm utvikling. Skolen satser fortsatt utelukkende på naturbruk, men i tillegg til å være en landbruksskole så har skolen også hatt stor satsing på utdanning innen aquakultur. Val var blant de første i landet som satset på dette og har vært helt i teten på utdanning til blå sektor i mange år. I tillegg til å drive opplæring i oppdrett av tradisjonelle arter som laks har skolen de senere årene også gjort en del satsinger på nye arter som kan egne seg for oppdrett, som tare, skjell med mer. 

Populariteten rundt akvalinja har ført til en god økning i elevtallet de senere årene. Også på landbrukssiden har skolen godt med elever. I tillegg til tradisjonell landbruksutdanning har skolen i mange år hatt en egen hestelinje. 

Val disponerer et stort område og kan blant annet vise til en forholdsvis ny og moderne ku- og sauefjøs og en ny idrettshall som ble innviet i 2019. Fra høsten 2019 har Val også blitt utvidet med egen grunnskoleavdeling. Det er også en barnehage på området som i likhet med skolen eies av Norsk Luthersk Misjonssamband. 

Kystbyen Rørvik er det største tettstedet i Nærøysund kommune. Det bor rundt 3200 personer på tettstedet Rørvik. Dette er rundt 700 flere enn ved inngangen til 2000-tallet. 

Rørviks virkelig utvikling startet på slutten av 1800-tallet da kjøpmann Johan Berg etablerte handelssted her. Den 140 år gamle Berggården var sentral i Johan Bergs virksomhet. Den står fortsatt intakt i Rørvik sentrum, og driftes i dag som museum som en del av Kystmuseet i Nord-Trøndelag og Museet Midt. 

Om Johan Berg ville kjent seg igjen i dagens Rørvik er nok tvilsomt. Rørvik er fortsatt et handelssted slik det var på Bergs tid men det er bygd mye og utvidet en god del siden den gang. Statistisk sentralbyrås oversikt viser at bare i perioden 2000 til 2018 har arealet for tettstedet blitt økt fra 1,66 til 1,82 kvadratkilometer. Og Rørvik fortsetter å vokse. Det siste tiåret har det blitt etablert flere nye boligfelt på begge sider av kystbyen. 

Rørviks utvikling har siden etableringen av handelsstedet vært svært avhengig av at skipsleia går i Nærøysundet rett ved Rørvik. Dette er første stopp etter havstykket Folla eller siste stopp før Folla skal passeres. Rørvik var den 2. juli 1893 det aller første stoppestedet på kaptein Richard Withs første tur med hurtigruta, som den gang gikk Fra Trondheim til Hammerfest. Siden har Rørvik vært fast anløpssted for hurtigruteskipene. Inntil sommeren 2019 så lå sørgående og nordgående hurtigrute samtidig til kai i Rørvik, men nye rutetider gjør at nå kommer først sørgående så nordgående hurtigrute til kai i Rørvik. 

Foruten hurtigrute så har Rørvik også flere daglige hurtigbåtavganger til og fra Namsos, samt nordover mot Leka. 

Som nevnt har Rørvik forandret seg mye siden Johan Bergs tid, steinfyllinger har endret området mot sundet og gitt plass til nye bygg og veier. Om en sammenligner bilder fra Rørvik fra 1950-tallet og i dag er det nesten ikke å kjenne igjen. De senere årene har også byggearbeid preget tettstedet.

Rørvik har i dag et godt handelstilbud fra dagligvarer og klær til biler og traktorer. Den store boligutbyggingen har gjort at det er god tilgang på boliger i ulik størrelse og utførelse. 

Kystmuseet har ikke bare Berggården i Rørvik sentrum. Siden det sto ferdig i 2004 så har museumsbygget Norveg vært et landemerke ved innseilingen til Rørvik sørfra. Museet tar for seg kysthistorie fra den første tiden det er registrert bosetting på Namdalskysten og fram til vår tid. De senere årene har museet hatt samarbeid med Salmonors visningsanlegg. Visningsbåten Sunniva tar publikum med ut til et av Salmonor sine anlegg for å fortelle om havbruksnæringen i tillegg går turen til Sør-Gjæslingan. Sør-Gjæslingan er et vernet fiskevær som består av både private og offentlig eide bygg. Det er kommunen som eier byggene i Sør-Gjæslingan, men de forvaltes av Museet Midt og Kystmuseet. Museet leier blant annet ut rorbuer i fiskeværet og dette er en god mulighet til å oppleve et av de aller største fiskeværene sør for Lofoten, som samtidig er godt intakt. 

Museet har dessuten reist en rekke gamle sjøhus og brygger som er hentet fra ulike deler av Nærøysund-kommunene. Disse utgjør nå en bryggerekke på den andre siden av pollen ved Norveg. 

Rørvik er ikke bare et senter innen havbruk og handel. Her er det også flere andre arbeidsplasser. Telenor har en stor avdeling i nabobygget til Norveg. Bygget kalles Søsterskipet og både Norveg og Søsterskipet er tegnet av arkitekt Gudmundur Jonsson. Også andre finansselskap har avdelinger på Rørvik. Den største av disse er Arvato Bertelsmann. 

En annen stor arbeidsplass er Ytre Namdal videregående skole som er en av to videregående skoler i Nærøysund kommune. YNVS eies av Trøndelag fylkeskommune og tilbyr en rekke ulike utdanningsretninger. 

Samlokalisert med den videregående skolen er Ytre Namdal fagskole, som også er drevet av Trøndelag fylkeskommune. Skolen er en maritim fagskole med toårig skipsoffiser- og maskinistutdanning. 

En viktig brikke i utdanningen av skipsoffiserer og maskinister er en annen institusjon som er lokalisert på skoleområdet. Det er Sikkerhetssenteret Rørvik som har bygd opp et stort simulatoranlegg for skip samt undervisningslokaler vegg i vegg med YNVS og Ytre Namdal fagskole. Sikkerhetssenteret Rørvik er et aksjeselskap der både fylkeskommunen og private aktører er medeiere. I tillegg til å brukes i undervisningen internt på huset så tilbyr Sikkerhetssenteret Rørvik også ulike kurs for rederi og andre kunder der ansatte trenger videreutdanning og sertifisering. 

Rørvik er et av to kommunesenter i Nærøysund kommune. På kommunehuset i Rørvik så vil avdelingene Oppvekst og familie og Teknisk ha sine hovedkontor. Her blir også de fleste fra stabstjenester og IT-tjenester plassert. 

Rørvik har også nylig fått et helt nytt helsehus i tilknytning til Rørvik sykestue. Nå er det meste av helsetjenester samlet i et moderne bygg midt i sentrum. Til jul 2019 skal også nye Rørvik kirke innvies. Den gamle ble skadd i brann og revet i 2012. 

Gravvik utgjør den nordvestligste delen av Nærøysund kommune. Fram til 1964 var Gravvik egen kommune, men den var ikke det så lenge. Først i 1909 ble Gravvik egen kommune etter å ha blitt utskilt fra Leka kommune. Så etter 55 år som egen kommune og etter det 55 år som en del av Nærøy kommune så blir gravvikingene nå en del av Nærøysund. 

Gravvik strekker seg grovt sett fra Gråmarka i sør og opp mot nordlandsgrensa på begge sider av Årsetfjorden i nord. En stor del av befolkningen bor på området som omtales som halvøya, som er området vest for avkjørselen på Naustbukta. 

Gråmarka er innfartsporten mot Gravvik sørfra og starter rundt halvannen mil fra Kolvereid. Gråmarka er et bureisingsområde som ble tatt i bruk på 1920 og 1930-tallet. I motsetning til det meste av den øvrige bosettingen i Gravvik så er Gråmarka et innlandsområde. Den øvrige bebyggelsen er plassert rundt fjordene, hovedsakelig Eiterfjorden og Årsetfjorden. 

Den tidligere omtalte halvøya ligger mellom disse to fjordarmene. Du kommer til Halvøya med å passere Naustbukta som godt kan karakteriseres som selve navet og midtpunktet i Gravvik. Her ligger nærbutikken. Like ved ligger Gravvik kirke og et par kilometer inn på halvøya ligger Gravvik oppvekstsenter som har både barneskole og barnehage. Selv om barnetallet har gått ned de siste tiårene så har det ikke stagnert i Gravvik. De senere årene har det vært flere barn i barnehagen enn på skolen, og det tyder på god ettervekst. Naustbukta har foruten nærbutikk og kirke også et av kommunens settefiskanlegg. Dette eies av Salmonor. 

Halvøya består av flere grender. Området rundt Damlia er kanskje tettest befolket. Passerer du her kommer du til Fjølvika hvor også hurtigbåten til blant annet Leka, Rørvik og Namsos har anløp. Rundt på Halvøya finner du også grender som Nord Tennfjord, Finnset, Eiternes og Nord-Eitran. På motsatt side av Eiterfjorden fra Nord-Eitran så finner du Sør-Eitran. Sør-Eitran har tradisjonelt vært en del av Gravvik, men på grunn av at veien over land nå går sørover mot Rød så har denne delen mer blitt en del av gamle Værum skolekrets. 

Tar du turen nordover fra Naustbukta så kjører du på den østlige siden av Årsetfjorden. Da kan du naturlig nok se over på den vestlige siden over fjorden. Begge sidene tilhører Gravvik og Nærøysund, men for å komme fra øst til vest må du krysse kommune- og fylkesgrensen ved Bogen og ta en svipptur innom Bindal og Nordland fylke før du er tilbake i Trøndelag og Nærøysund. De vestlige grendene ved Årsetfjorden ligger på halvøya Austra som i dag er delt mellom de tre kommune Nærøy, Leka og Bindal. På denne siden finner du grender som Årset, Selliset og Hiller. 

Langs Årsetfjorden på østsiden finner du grender som Kil, Lundseng, Kvernan, og Simle. Landbruk preger store deler av næringen i denne delen av Gravvik. 

Det kan være verdt å merke seg at kommunegrensen mellom Nærøysund og Bindal i det nordlige området gjør et par svinger som virker ulogisk med dagens veimønster, men som passet bedre den gang ferdselen gikk til lands. Dette vises blant annet ved at SinkabergHansens nye settefiskanlegg ved Saglia vil bli liggende i Nærøysund kommune, men du kjører sju kilometer langs nordnorske veier i Bindal for å kunne komme dit fra Bogen. Ved Saglivatnet litt over det nye anlegget har det også vært bosetting i gammel tid, og nå brukes området til fritidsboliger.

Gravvik kan for øvrig vise til flere spor av tidlig bosetting. Området har for eksempel flere gravrøyser. Noen av disse er lett tilgjengelig ved turstien som går til Søndagsvika ved Eiternes. Gravvik er også området der du kan finne Fingalshula. Her ble det i 1961 oppdaget hulemalerier, som det andre stedet i Norge. Fingalshola ligger ved Tennfjord og totalt er det registrert 48 hulemalerier som forestiller mennesker og dyr i den 115 meter dype hula. Fingalshula er ikke åpen for publikum. Den er stengt for å ta vare på de unike maleriene og på grunn av rasfare. 

I 2020 kan grenda ved enden av Oppløyfjorden vise til 300 år med industrihistorie. Det var i 1720 at den første saga ble etablert ved Oppløyelva. Nærheten til vannkraft har vært viktig for utvikling av det tradisjonsrike industristedet. 

Selv om det ble etablert sagbruk i 1720 var det etableringen av Salsbruket Tresliperi som virkelig fikk fart på bygda. Navnet Salsbruket kommer av at dette opprinnelig var en bruk som lå ved Salsvatnet og det festet ved da det ble reetablert ved Oppløya første gang i 1871. Oppløy, Oplø eller rett og slett bare «Bruket» er navn som også brukes om Salsbruket. 

På det meste bodde det rundt 700 mennesker på Salsbruket og det gjorde det til et av de aller største tettstedene i det som blir Nærøysund kommune. I dag er det i underkant av 200 personer igjen i Oppløykretsen. Salsbruket var i sin tid det største stedet i gamle Kolvereid kommune. 

Salsbrukets store tragedie var brannen på Salsbruket Tresliperi i 1985. De fleste arbeidsplassene gikk tapt og bruket ble aldri gjenoppbygd. 

Det ble gjort en del tiltak for å få til ny aktivitet i området, men det gikk ikke an å nå samme høyder som tidligere. 115 personer jobbet ved sliperiet på branntidspunktet. I tillegg var det mye aktivitet rundt som ga arbeidsplasser. 

Til tross for at det ikke ble gjenbygd tresliperi så er ikke Salsbruket helt uten næringsliv den dag i dag. Blant annet har havbruksnæringen skaffet arbeidsplasser. På industriområdet så er det i dag blant annet et stort settefiskanlegg som drives av Mowi (tidligere Marine Harvest). Havbruks Service AS er også en stor leverandør til lokal havbruksnæring. Det drives dessuten med vindusproduksjon og turisme har blitt en stor næring i området. 

Firma Albert Collet, som var de som eide og drev Salsbruket Tresliperi driver i dag stort med utmarksturisme i området. Det er godejakt og turområder. I tillegg driver firmaet med kraftproduksjon fra fire kraftstasjoner i Oppløyvassdraget. 

Turisme driver også Setran 4H-gård med, som har både overnattingsmuligheter og besøksgård med en rekke ulike dyr. Setran ligger omtrent midtveis mellom ferjeleiet på Geisnes og selve Salsbruket. 

Geisnes utgjør en naturlig yttergrense for den tidligere skolekretsen ved Oppløyfjorden. Her er det en bare en liten avstikker til Buøy gård som har en stolt historie. Den ble etablert av Sverdrup-familien som fortsatt har tilhold på gården. Den gamle herskapsbygningen troner over Foldafjorden. Også her var de sentral plassering i forhold til handel som gjorde at Sverdrup-familien valgte å etablere seg her. Tidligere hadde de vært aktive på den andre siden av fjorden på Lauga. 

På turen mellom Geisnes og Salsbruket så passerer man også Kalvika hvor Norkalsitt siden 1990 har drevet med kalkutvinning. 

Oppløy-området har også sitt eget samvirkelag. Coop Opløfjord driver den lokale butikken, som er viktig for både fastboende og tilreisende. Oppløyfjorden har blitt et populært fritidshus- og hytteområde for mange, spesielt fra indre deler av Namdalen, som Høylandet og Grong. Skrøyvdalsvegen gjør dette til et lett tilgjengelig kystområde for innernamdalingene. Den vel seks mil lange Skrøyvdalsvegen tar deg med over et øde men fascinerende strekning mellom Høylandet og Salsbruket. 

Også på Salsbruket er det egen kirke. Kirkebygget ble tatt i bruk i 1950 og var en gave fra familien Collet. Collet-familien sørget også for andre bygg for sine arbeidere. Blant annet Salsbruket forsamlingshus, som sies å ha landets første bowlingbane. Banen, kjeglene og kulene er fortsatt intakt i huset, som har blitt restaurert de senere årene. 

Skolen på Salsbruket er avviklet, og barna fra området går nå på skole på Kolvereid. 

Abelvær har i likhet med blant annet Rørvik nytt godt av sin sentrale plassering ut mot havstykket Folla. Opprinnelsen til navnet Abelvær kan være Appelvær oppkalt etter presten og proprietæren Christopher von Aphelen som bygde flere rorbuer på Namdalskysten. Det kan også komme av navnet Abel eller Appelonia. Uansett opphav på navnet så har Abelvær vært et sentralt fiskevær og handelssted i flere hundre år. 

Skikkelig oppsving fikk Abelvær da familien Brandtzæg etablerte seg på stedet i 1802. Brandtzæg-familien var også væreiere på Sør-Gjæslingan som ligger rett vest for Abelvær. Familien har drevet handel og industri på stedet i over 200 år. Også i dag er familien Brandtzæg sentral på Abelvær. Birger Brandtzæg eier og driver Abelvær gård som blant annet driver serveringssted og overnatting. Hans bror Mathias Brandtzæg er sentral i gjenoppstarten av industrivirksomhet på Abelvær. 

Det er som industristed med fokus på fiskeindustri som bidro stort til Abelværs vekst. Brandtzæg Canning var en stor hermetikkfabrikk som brakte fisk fra Namdalskysten ut til hele verden. Ulike eiere og drivere har hatt tilhold i fabrikklokalene. Den siste store aktiviteten før oppstarten i 2019 var det firmaet Incofood som sto for. De måtte melde oppbud i 2003 etter noen vanskelige år. Det ble en ny katastrofe for Abelværsamfunnet da Fjord Seafood året etter vedtok å legge ned lakseslakteriet som hadde hatt tilhold i de gamle meierilokalene i nabobygget. 

De senere årene er det Abelvær Slip og lefsebakeriet som har vært de private arbeidsplassene på Abelvær, i tillegg til servering og overnatting ved Abelvær gård. Det er derfor gledelig at det igjen er aktivitet i fabrikklokalene, og at industrihistorien for Abelvær videreføres. 

Abelvær skole ble avviklet før skolestart 2019. Årsaken var lavt elevtall. Skolekretsen har gått fra Torland ved Val og ut til enden på Abelvær. Langs denne veien finner en flere grendesamfunn. Først kommer en til Hamland på vestsiden av Hundhammerfjellet. Her har det i rundt 20 år vært vindmøllepark. I skrivende stund er det kun to møller på fjellet, men på det meste har det vært 17 møller i parken. Det jobbes med planer om å bygge opp parken igjen. På den andre siden av Hundhammerfjellet så finner du Klungset. 

Videre i retning Abelvær så passerer du Steine og Ramstad. Begge grendene har holdt bra på befolkningen de senere årene. Disse to nabogrendene har en vennskapelig rivalisering seg imellom og hver sommer de siste 20 årene har de hatt en landskamp mellom Steintoillingan og Ramstad-Mafian. Det deles ut flere pokaler, den siste går til den som drar sist hjem fra festen om natta. 

Steine, også kalt bare Stein eller Nærøystein, er også kirkested for Steine kirke, en av kirkene i Nærøysund kommune.  Kirken er en klassisk langkirke med tilhørende kirkegård. 

De to store øyene Ytter-Vikna og Mellom-Vikna utgjør i dag det meste av skolekretsen til Austafjord oppvekstsenter. 

Det er ikke sikkert du klarer å få med deg at du flytter deg fra Inner-Vikna til Mellom-Vikna. For i motsetning til Nærøysundet bru som tar deg til Inner-Vikna fra Marøya og Langsundet bru som bringer deg videre til Ytter-Vikna så er den lille stålbrua som tar deg over sundet mellom Mellomvalan og Sundsvågen svært så unnselig. Men her ved denne brua starter altså Mellom-Vikna på fylkesveg 770. Du kan holde denne veien helt til du kommer til Austafjord. Men da får du ikke med deg de fleste grendene som ligger på strekningen. Også her er det klart at bosettingen i området ble til da båten på sjøen var ferdselsmåten. Fylkesvegen har mange avstikkere nordover og sørver i det den snirkler seg gjennom Mellom-Vikna og videre utover. Den første avstikkeren sørover kommer kort etter brua. Den går mot Settenøya og Innersund. Rett etter er det en ny avstikker mot nord mot Vangsfjord og Bremneset. 

Drag er blant de få stedene som ligger langs hovedvegen. Ikke lenge etter du har passert den gamle skolen som har blitt et mye brukt grendehus og den store Gapahuken og brygga til Tore Gravseth på motsatt side så komme det en ny avkjørsel nordover. Denne gang til Lysøya. 

Neste avkjørsel går sørover. Da mot Kvalfjord. Dette var en av de gamle storgårdene på Vikna i gamle dager, og den tidligere staslige hovedbygningen er under oppussing. Tidligere riksantikvar Jørn Bolme var selv på befaring for å se på arbeidet for et par år siden, og han sa seg forelsket i plassen. 

På turen videre så passer man avkjørsler til Lauvlia, Gravset og Kvernvika før en kommer til Horseng. Rett etterpå så deler veien seg mot hver av de to største stedene på Ytter-Vikna og Mellom-Vikna, Austafjord og Garstad. 

Garstad er kirkested og har vært det i flere hundre år. Dette har vært hovedkirkested for viknaværinger i generasjoner. Forholdsvis sentral plassering i forhold de ulike grendesamfunnene i nærheten når en kommer med båt var nok en grunn til det. Garstad opplevde på 1980-tallet er stor bygdemobilisering. Dette resulterte blant annet i etableringen av Viplast AS. De har siden oppstarten vært leverandør av isoporkasser for den lokale havbruks- og fiskeindustrien. Det var det lokale ungdomslaget UL Heimdal som i sin tid sto bak etableringen av Viplast, og de eier fortsatt en del av aksjene i selskapet. 

På motsatt side av Svinøyfjorden ved kirka så ligger Svinøya. Dette er en av få veiløse øyer igjen på Vikna hvor det fortsatt bor fastboende.

Videre vestover fra Garstad så kan en kjøre mot Vågsenget. Dette er hjemplassen til Paul Woxeng som var grunnleggeren av Woxengs samlinger som i dag er blitt til Kystmuseet i Nord-Trøndelag. Hans hjemplass er fortsatt i museets eie og har fått en stor oppgradering de senere årene. Plassen brukes av og til til arrangement i museets regi. 

Skulle du velge å fortsette mot Austafjord i krysset mot Garstad så vil det ikke gå lenge før du når Ytter-Vikna. Et sikkert tegn på at du nærmer deg er at du ser vindmøllene fra Ytre Vikna Vindpark. Parken ble offisielt åpnet i 2012. Per i dag er det 17 vindmøller i parken, men det er planer om utvidelse. Vindmølleparken har blitt et populært utfartssted og lokale lag og foreninger bidrar gjennom sommerhalvåret til salg av kaffe og vafler fra visningsbygget som er plassert oppe i parken. Her er det også spektakulær utsikt over området. På enkelte av dagene åpnes også bommen slik at det kan kjøres opp, noe som gjør området tilgjengelig for alle – uansett bevegelsesevne. Avkjørselen til vindmølleparken er rett etter Langsundbrua. Følger du denne veien videre kommer du til blant annet Hunnestad og Tjønnsøya. 

Fra Langsundbrua kan du også se verkstedhallen til Båt og Motorservice som er en av båtbyggerne i Nærøysund. Etter å ha blitt rammet av brann for noen år tilbake ble nyhallen reist og Båt og Motorservice har levert fiskebåter og andre fartøy til kunder over hele landet. 

Etter et par kilometer så kommer du til Austafjord, som er Ytter-Viknas senter. Her ligger butikken og oppvekstsenteret og veien deler seg igjen. Den ene veien fortsetter vestover mot områder som Fjukstad, Ulsund, Storsula og Valøya. Valøya er et bygdesamfunn som har opplevd at flere unge familier har etablert seg de senere årene. Her finner du også en av tre kirker i Vikna. Valøy kirke er en ombygd skolebygning som brukes som kirke og forsamlingshus for folket i nærheten. 

Videre nordover fra Austafjord går veien mot Borgan. Også her er det flere avstikkere ut mot mer sjønære grender, som Engesvika, Sylta, Anfinnesset, Hatlan og Lyngsnes. 

På enden av veien ligger Ramstadlandet. Her er det fiskemottak og ferjeleiet. Ferja går til en av to øyer i Nærøysund som har ferje som eneste fastlandsforbindelse. Det er Borgan. Her bor det nå rundt tjue personer i det som er det nordvestligste bebodde området i Nærøysund kommune i dag. 

Tidligere var det flere av de 6000 øyene og holmene som utgjør Vikna som var bebodd. I dag er det bare 2-3 øyer igjen uten veiforbindelse som er bebodd.

Da kommunestyret i Nærøy i 2002 vedtok at Kolvereid skulle få bystatus så ble kommunesenteret med ett Norges minste by. En status de har holdt på siden. 

Kolvereid hadde i 2019 1709 innbyggere. Det betyr at Norges minste by har fått rundt 250 flere innbyggere enn de hadde da vedtaket om å bli by ble tatt. 

For å kunne kalle seg en by så må en ifølge loven ha minst 5000 innbyggere i kommunen og det må være en såkalt bymessig oppbygging av tettstedet. Det vil si at de viktigste tilbud finnes der. Det har Kolvereid. Kolvereid har et variert handelstilbud med dagligvarebutikker, klesbutikker og andre faghandeltilbud. Hit kom også Ytre Namdals første vinmonopolutsalg i 1998. 

Kolvereid er også skolesenter for de som hører til dagens Nærøy kommune. Siden starten på 1970-tallet har alle i kommunen gått på ungdomsskole på Kolvereid. I løpet av 2020 åpner også den nye barneskolen på Kolvereid. Den gamle ble brannrammet i 2015. Kolvereid skole er fra sist skoleår blitt en 1-10 skole med felles ledelse for både barneskole og ungdomsskole. Inn i det nye bygget skal også det offentlige biblioteket på Kolvereid. 

Rett ved den nye skolen så bygges det også ny idrettshall som vil gi et godt tilbud til innbyggerne. Kolvereid har generelt et godt tilbud til de som driver med idrett. Det er kunstgressbane i samme område og Kolvereid idrettslag har opparbeidet flotte turløyper i nærhet til sentrum som gir gode forhold for å komme seg ut i marka både sommer og vinter. På vinteren er det rundt en mil med lysløype nesten rett utenfor trappa til innbyggerne.  

Kolvereid har også gode forhold for de som er interessert i kultur. Kulturhuset som ble bygd på slutten av 1980-tallet har ukentlig kinoforestillinger, samt at det er et av stoppestedene til Riksteatret. Huset brukes også av lokale aktører i ulike sammenhenger og er en viktig møteplass for innbyggerne i hele Nærøysund. 

Norges minste by har også flere aktive aktører innen kulturlivet, blant annet flere kor, både for voksne og barn samt aktive korps, også det for både barn og voksne.  Stedet har også mange andre lag og foreninger som tilbyr aktivitet for innbyggerne. 

Kolvereid har vært kirkested i over 200 år og rett ved Kolvereid kirke ligger den over 100 år gamle prestegården. Den har stått ubebodd i noen år, men nå jobbes det med å få til en kunstutstilling i bygget. Samtidig så kan dette bli en møteplass for innbyggere og gjester til Kolvereid.

Foruten å være et viktig handelssted så har Kolvereid et variert næringsliv. Ved Kolveriedvågen har Moen Marin hatt tilhold i snart 100 år og her bygges nye båter og det utføres service på båter som allerede er ferdigbygd. 

Kolvereid blir ett av kommunesentrene i Nærøysund kommune sammen med Rørvik. På kommunehuset vil både Nav-kontoret, økonomiavdelingen, Strategi og samfunn samt Helse og velferd ha sine hovedkontor i den nye kommunen.