Ordboka sier at å duge er det same som å være egnet eller god til noe. Det kan og ha betydningen å være brukbar, passende, være til hjelp, til nytte eller rett og slett strekke til. Vi mennesker er kanskje litt for opptatt av om vi duger, om vi er bra nok og om vi egentlig strekker til.

Er det bare meg, eller er det flere som synes det er en økende tendens til at det er greit å snakke negativt om andre? I sosiale medier, både lokalt og globalt for å si det slik, er det daglig mye stygt å spore. Internett byr jo på uante muligheter til å publisere, dele, skape og tilegne seg informasjon. Mange unge forteller om at de bruker ulike kanaler til å leve ut sine innerste tanker, følelser og drømmer. Men fallhøyden kan være meget stor.

Forrige uke skrev jeg om viktigheten av det å se hverandre, å anerkjenne andre og skape identitet og tilhørighet. Jeg synes det er så viktig at jeg vil si mer om dette. For i vårt daglige virke har vi ofte nok med oss selv og det vi streber etter. Vi kan derfor se oss blinde på det rundt oss og mange ganger angre at vi ikke så det tidligere.

Det krever MOT for å se andre. Det krever MOT å sele hele mennesket. Det inntrykket vi danner oss de første sekundene vi ser et nytt menneske er sjelden riktige. Derfor skal vi være forsiktige med å dømme folk etter førsteinntrykket eller hvordan de ser ut, hva de har på seg eller hvordan de snakker. Vi må ta oss tid til å se mer bak fasaden. Og det er viktig hvilket blikk vi bruker når vi ser.

På hvilken måte kan vi bry oss om andre? Hva må til for at vi viser at vi bryr oss om andre og at vi ønsker å gjøre en forskjell? Det er ikke alltid like enkelt, men mye handler om å være seg selv og gi litt av seg selv. Gi litt av tiden din, stikk innom noen på besøk, send en melding med et stort smil, et hjerte eller et annet symbol som forteller at du tenker på vedkommende og bryr deg.

Målgruppen for MOT sitt arbeid er primært ungdom. Vi ønsker å nå inn til ungdom og forsterke deres bevissthet og fokus, å hjelpe dem å ta de riktige valgene. Barn – og unge er konstant utsatt for påvirkning og det er ikke alltid så enkelt å velge riktig.

Hva skal til for å mestre? Kort sagt vil jeg si det handler om å få til noe, se at du behersker det du holder på med og det du er satt til å gjøre. Klarer du å få til ting på egenhånd, uten hjelp og støtte, er du i en såkalt mestringssone. Skal du derimot utenfor komfortsonen kan det bli vanskeligere å mestre. Du er usikker på hva som møter deg, kanskje til og med redd for hva som vil skje. I slike tilfeller er det godt med støtte og hjelp fra andre.

Oppskrifter er for meg kun veiledende. Vi må selv finne ut hva som fungerer best for oss, og mange ganger er det nyansene og mangfoldet som gjør at ting blir bedre. Oppskriften på å skape god følelsen hos andre er slettes ikke enkel, og vi gjør det forskjellig. Kanskje finnes det ingen enkel oppskrift på nettopp dette, eller kanskje det enkle er det beste for å gi andre en god følelse?

Mennesket som art kan være tilbøyelig til å sette merkelapper på hverandre. Tenk etter selv. Hvor ofte tenker du noe om en annen person uten at du vet hva som er det riktige? Har du fordommer som du burde jobbe med? Hvor lett henger du deg opp i personlighet til en person du møter og tenker at han/hun var rar?