Innleggelse av permanent blærekateter - KAD

Målgruppe

Alle ansatte som har kompetanse til å legge inn permanent urinkateter og som steller pasienter med permanent urinkateter.

Hensikt

Å forebygge utvikling av kateterassosierte urinveisinfeksjoner og hindre spredning av smittestoff ved infeksjoner i urinveiene.

Ansvar

Enhetsleder har ansvar for at enheten har skriftlige prosedyrer for forebygging av urinveisinfeksjoner.
Den som legger inn urinkateteret er ansvarlig for å sette seg inn i prosedyren og overholde denne.
De som har det daglige ansvaret for pasienten, må observere urinkateteret, og påse at det evt. skiftes i henhold til gjeldende prosedyre.
Permanent urinkateter skal ordineres av lege.

Det er kjent at permanent inneliggende urinkateter kan skade urinveiene, og også være medvirkende til utvikling av urinveisinfeksjoner. Permanent urinkateter skal kun legges inn på medisinsk indikasjon og ordineres av lege. Det skal kun legges inn på strenge indikasjoner og fjernes så snart det er medisinsk forsvarlig. Ved innleggelse av permanent kateter i helseinstitusjoner skal det brukes aseptisk teknikk og prosedyren skal utføres av personale som kjenner metoden. Med aseptisk teknikk menes bruk av sterilt utstyr, og at steriliteten opprettholdes fram til kateteret er lagt inn og prosedyren er avsluttet. Hvis permanent urinkateter er nødvendig, er det viktig å velge rett katetertype og størrelse.

Valg av katetertype og størrelse
Silikoniserte, teflonbelagte og hydrogelbelagte latekskatetre kan anvendes når forventet liggetid er mindre enn 2-3 uker. Helsilikonkateter skal brukes til alle pasienter med ryggmargsbrokk, pasienter som får utført uretraplastikk og pasienter som skal ha kateter over 3 uker. For å redusere eventuell skade på uretra, skal det brukes et så tynt kateter som mulig uten at drenasjen hindres, Ch. 12 – 16 hos voksne og Ch. 6 -10 til barn. Ved blødning i urinveiene anbefales det å bruke 3-lumenkatetre med størrelse inntil Ch. 24.

Indikasjoner

Eksempler på adekvate indikasjoner på bruk av blærekateter (KAD):

  • Dersom pasient har blæretømmingsproblemer og IK ikke kan benyttes
  • Akutt urinretensjon eller obstruksjon av uretra
  • Etter akutt urinretensjon med veldig stort blærevolum, for å avlaste blæren en periode
  • Behov for nøyaktig måling av diurese hos kritisk syke pasienter
  • Ved behov for kontinuerlig gjennomskylling av urinblæren, for eksempel pga. blødning/koagler eller grums og utfellinger i urinen
  • For å bidra til tilheling av åpne sakrale eller perineale sår hos inkontinente pasienter
  • Pasienter som må immobiliseres over lang tid, slik som ved potensielt ustabile thorakale eller lumbale spinale tilstander eller multitraumer med for eksempel bekkenfrakturer
  • For å bedre pasientens komfort ved terminal pleie hvis nødvendig

Temporære tømningsforstyrrelser på grunn av:

  • infravesikale obstruksjoner (i påvente av behandling)
  • operative inngrep
  • andre alvorlige sykdommer og skader (disse kan føre til permanente tømningsforstyrrelser)

Permanente tømningsforstyrrelser på grunn av:

  • nevrogene blærelidelser eller skader som rammer urinblæren
  • ikke-nevrogene forstyrrelser

Inkontinens er ikke indikasjon for kateterbehandling. Det må i tilfelle foreligge tilleggsmomenter som f.eks.retensjon.

Utstyr
Fysiologisk saltvann 9mg/ml, sterilt vann eller vandig klorheksidin (0,5 – 1mg/ml).
Kateteriseringssett med:
- Steril skiftebolle.
- Sterile kompresser og sterile tupfere.
- Steril pinsett/tang.
Sterile dekkestykker.
Sterile hansker.
Gel med lokalanestesi.
1 stk. 20 ml sprøyte m/kanyle + sterilt vann hvis ballong må fylles.
Steril oppsamlingspose for urin med tappekran.
Forseglingstape for å hindre brudd på det lukkede systemet.
Engangs pussbekken.
Oppheng for posen.
Tape for fiksering av slangen til lår (kvinner) eller buk (menn).
Søppelpose.

Hvis det lekker urin, gå ned i katetertykkelse.

Fremgangsmåte og arbeidsfordeling
Dato for innleggelse skal registreres.

  1. Informer, forbered og skjerm pasienten, som skal ligge i ryggleie. Kvinner må ligge med bøyde knær og bena fra hverandre.
  2. Sørg for god belysning.

Innleggelse av kateter når to personer samarbeider om oppgaven
Det anbefales at to personer samarbeider om innleggelse av permanent blærekateter for at det skal være lettere å ivareta aseptisk teknikk. Person nr. 1 foretar desinfeksjon og bistår ellers person nr. 2 med å ivareta aseptisk teknikk.

Person nr 1 (utfører desinfeksjon og bistår person nr 2):

  1. Desinfiser hendene.
  2. Gjør i stand steril bolle med sterile tupfere eller kompresser som fuktes med rikelig med steril væske (fysiologisk saltvann 9mg/ml, sterilt vann eller vandig klorheksidin (0,5 – 1mg/ml), evt bruke engangs skiftesett.
  3. Ta på rene engangshansker.
  4. Hos kvinner holdes kjønnsleppene fra hverandre med den ene hånden og vask/desinfeksjon av urinrørsåpningen og området rundt utføres med den andre hånden. Kompress/tupfer kan holdes med fingrene eller med pinsett. Vask/desinfiser forfra og bakover og gjenta minst 5 ganger. Hver tupfer/kompress brukes bare en gang.
  5. Hos menn trekkes forhuden tilbake og penis holdes med den ene hånden mens vask/desinfeksjon av urinrørsåpningen og glans penis utføres med den andre hånden. Kompress/tupfer kan holdes med fingrene eller med pinsett. Vask/desinfiser i sirkulære bevegelser fra urinrørsåpningen og utover og gjenta minst 5 ganger. Hver tupfer/kompress brukes bare en gang.
  6. Sett inn gel/glideslim med lokalanestesi i uretra. Sprøyt inn ca. halvparten, klem igjen, vent ca. 2 minutter før resten sprøytes inn. Til kvinner kan gelmengden reduseres noe.
  7. Ta av de rene hanskene og desinfiser hendene.
  8. Dekk pasienten med sterilt dekkestykke nedentil, rundt urinrørsåpningen og mellom pasientens ben, under penisskaftet hos menn.

Person nr 2 (legger inn kateteret)

  1. Desinfiser hendene.
  2. Dekk et lite bord eller lignende med sterilt dekke.
  3. Fjern pakningen på kateteret og plasser det sterile kateteret på bordet med aseptisk teknikk.
  4. Ta på sterile hansker.
  5. Person nr 1 holder penis utstrukket (for å unngå skade på uretra under innføringen) og med forhuden trukket tilbake under innføringen. Hos kvinner holder person nr 1 kjønnsleppene adskilt.
  6. Person nr 2 holder kateteret 5-7 cm over kateterspissen med den ene hånden og fører det forsiktig inn i urinblæren til det kommer urin. Den andre hånden holder den distale enden av kateteret slik at denne ikke kommer i kontakt med pasientens hud eller sengen og blir forurenset.
  7. Alternativt kan person nr 2 selv holde i penis/holde kjønnsleppene adskilt mens person nr 1 holder enden av kateteret slik at den ikke blir forurenset. Forutsatt at kateteret gripes et stykke fra den distale enden (minst 4-5 cm) kan det gjøres uten bruk av steril hanske.
  8. Kateteret kan eventuelt også føres inn med en steril pinsett/tang.
  9. Når man er sikker på at kateteret er inne i urinblæren tas ballongklemmen av (på katetre med forhåndsfylt ballong), og væsken overføres til ballongen inne i urinblæren. For katetre uten forhåndsfylt ballong settes det inn angitt mengde sterilt vann, ca 10 ml, i ballongen med sprøyte. Det skal komme urin på kateteret før sterilt vann settes inn i ballongen.
  10. Trekk kateteret forsiktig ut til ballongen butter.
  11. Kateter og drenasjeslange kobles sammen uten at innsiden av systemet blir forurenset.
  12. Fest kateteret med bredt plaster mot magen på menn og på låret hos kvinner for å hindre strekk og skade på uretra.
  13. Heng posen slik at urinstrømmen kan renne fritt og sørg for at posen alltid er under blærenivå. Tappekranen må ikke berøre gulvet.
  14. Ta av hansker, utfør håndhygiene og foreta opprydding.
  15. Dokumenter i pasientjournal, skriv inn hvilken kateterstørrelse som er lagt inn og hvor my vann som er satt inn i ballongen.

Innleggelse av kateter når en person gjør dette alene

  1. Desinfiser hendene.
  2. Gjør i stand en steril bolle med sterile tupfere eller kompresser som fuktes rikelig med steril væske (fysiologisk saltvann 9mg/ml, sterilt vann eller vandig klorheksidin (0,5 – 1mg/ml), evt bruk engangs sterilt skiftesett.
    Ta på rene engangshansker.
  3. Hos kvinner holdes kjønnsleppene fra hverandre med den ene hånden og vask/desinfeksjon av urinrørsåpningen og området rundt utføres med den andre hånden. Kompress/tupfer kan holdes med fingrene eller med pinsett. Vask/desinfiser forfra og bakover og gjenta minst 5 ganger. Hver tupfer/kompress brukes bare en gang.
  4. Hos menn trekkes forhuden tilbake og penis holdes med den ene hånden mens vask/desinfeksjon av urinrørsåpningen og glans penis utføres med den andre hånden. Kompress/tupfer kan holdes med fingrene eller med pinsett. Vask/desinfiser i sirkulære bevegelser fra urinrørsåpningen og utover og gjenta minst 5 ganger. Hver tupfer/kompress brukes bare en gang.
  5. Sett inn gel/glideslim med lokalanestesi i uretra. Sprøyt inn ca. halvparten, klem igjen, vent ca. 2 minutter før resten sprøytes inn. Til kvinner kan gelmengden reduseres noe.
  6. Legg et sterilt dekke inntil urinrørsåpningen og mellom pasientens ben, under penisskaftet hos menn.
  7. Ta av de rene hanskene og desinfiser hendene.
  8. Dekk et lite bord eller lignende med sterilt dekke.
  9. Fjern pakningen på kateteret og plasser det sterile kateteret på det sterile dekket med aseptisk teknikk
  10. Ta på sterile hansker.
  11. Sett inn kateteret med den ene hånden mens den distale en del av kateteret hviler på det sterile dekket. Den andre hånden holder kjønnsleppene adskilt hos kvinner/holder penis stabil med forhuden trukket tilbake hos menn.
  12. Alternativt kan kateteret føres inn med en steril pinsett.
  13. Når man er sikker på at kateteret er inne i urinblæren tas ballongklemmen av (på katetre med forhåndsfylt ballong) og væsken overføres til ballongen inne i urinblæren. For katetre uten forhåndsfylt ballong settes det inn angitt mengde sterilt vann, ca 10 ml, i ballongen med sprøyte. OBS det skal komme urin i kateteret før sterilt vann settes i ballongen.
  14. Trekk kateteret forsiktig ut til ballongen butter.
  15. Kateter og drenasjeslange kobles sammen uten at innsiden av systemet blir forurenset.
  16. Fest kateteret med bredt plaster mot magen på menn og på låret hos kvinner for å hindre strekk og skade på uretra.
  17. Heng posen slik at urinstrømmen kan renne fritt og sørg for at posen alltid er under blærenivå. Tappekranen må ikke berøre gulvet.
  18. Ta av hansker, utfør håndhygiene og foreta opprydding.
  19. Dokumenter i pasientjournal. Skriv inn hvilken kateterstørrelse som er lagt inn og antall ml som er satt inn i ballongen.

Drenasje:
Det skal brukes et lukket urindrenasjesystem, dvs. at urinoppsamlingsposen har tappekran og tilbakeslagsventil og at det mellom kateter og slange er forseglingstape som ikke bør brytes.
Når kateteret er lagt inn og koblet til urinoppsamlingssystem, skal denne koblingen ikke brytes rutinemessig. Rutinemessig skifte av pose anbefales ikke. Kun dersom det finnes klare indikasjoner eller anbefalinger fra produsenten om dette. 
Tappekranen må holdes ren. Posen tappes når den er full eller minst en gang per døgn.

Tømming av urinoppsamlingspose med tappekran:

  1. Desinfiser hendene.
  2. Ta på rene hansker.
  3. Urin tappes ned i en beholder uten å søle.
  4. Steng tappekranen og tørk av, med f.eks. cellestoff.
  5. Må koplingen mellom kateteret og forlengelsesslangen brytes, skal endene desinfiseres med 70 % sprit (eller Klorhexidinsprit 5 mg/ml) før de settes sammen igjen.

Ved indikasjon for bytte av urinoppsamlingssystem må dette gjøres med aseptisk teknikk:

  1. Utfør håndhygiene.
  2. Åpne et sterilt skiftesett.
  3. Fukt de sterile kompressene/tupfere med desinfeksjonsmiddel tilsatt ≥ 70 % alkohol.
  4. Åpne urinposeoppsamlingssett (unngå å forurense koblingspunktet).
  5. Ta på rene hansker.
  6. Ta av forseglingstapen mellom kateter og slange. Desinfiser rundt koblingen på blærekateteret med de fuktede kompressene og la tørke.
  7. Ta av gammel pose og koble til ny pose uten å berøre kateteråpning eller åpning til urinposeslange.
  8. Forsegl koplingen mellom kateter og slange med tape som følger med oppsamlingssystemet.

Daglig stell av kateteret:
Et lukket urindrenasjesystem kan beholdes utover 1 - 2 uker uten økt risiko for urinveisinfeksjon. For å forebygge oppadstigende urinveisinfeksjon fra utsiden av kateteret skal kateteret og hudområdet rundt holdes rent, og det bør sørges for at hud og slimhinner ikke skades. Urinposen skal holdes under blærenivå, også under snuing, stell og transport, men skal ikke i gulvet. Unngå knekk på slangen. Pasienter med permanent kateter i urinblæren må instrueres om nedentil- og håndhygiene.

Hvor lenge kan kateter ligge?

Skifte av kateter og drenasjesystem kommer an på både urinenes utseende, hvor lenge pasienten skal ligge med kateter, og /eller hva slags materiale kateteret er laget av (se bruksanvisning på kateterforpakning).

Ved korttidsbehandling (inntil14 dager) er det som regel ikke nødvendig å skifte kateter i løpet av behandlingen. Her bør drenasjessystemet være konstant lukket for å hindre bakterier i å komme inn i urinblæren.

Ved langtidsbehandling (mer enn 14 dager) kan helsilikonkatetre, og silokon/hydrogel- belagte katetre ligge inne i inntil 3 måneder. Som regel må det skiftes oftere fordi grums og utfellinger i urinen tetter kateterløpet slik at fri urindrenasje blir hindret. Drenasjesystemet kan i utgangspunktet beholdes like lenge som selve kateteret. Misfarging eller innvendig belegg er ikke tegn på infeksjon.  Det er derfor viktig å finne riktig skifteintervall hos hver enkelt pasient for å unngå "krisesituasjoner" med at kateteret går tett.

Biocat kateter: Latex med hydragel = Inntil 3 mnd liggetid. Hydrogel reduserer friksjon mot uretraslimhinnen, gjør at salter fester seg dårligere og er et mykt og følsomt materiale.

Latexkateter: Mindre enn to ukers bruk. Mindre lumen pga tykkere vegg. Obs latexallergi.

Silikonkateter: 3 mnd, tynn vegg som gir større lumen selv ved Ch 12. Vennlig materiale. Anvendes ved latexallergi. Obs: etterfyll ballongen

Fjerning av permanent kateter i urinblæren:
Permanent kateter skal alltid fjernes så snart det er forsvarlig.
Utstyr: rene hansker og en 20 ml sprøyte.

Fremgangsmåte:

  1. Informer pasienten om hva som skal skje.
  2. Desinfiser hendene.
  3. Ta på rene hansker.
  4. Aspirer ballongvæske ut med sprøyten. Kontroller at væskemengden tatt ut stemmer med det som er satt inn.
  5. Trekk kateteret forsiktig ut. Husk å holde penis oppover mot magen hos menn når kateteret trekkes ut.
  6. Observer at spontan vannlating kommer i gang. Inntil dette skjer bør blæren tømmes ca. hver 4 time med intermitterende kateterisering.

Blæreskylling

Blæreskylling skal ikke utføres rutinemessig, bare etter medisinsk indikasjon. Grumset urin er ingen indikasjon. Ved grumset urin bør diuresen økes ved å tilføre pasienten mer væske. Er kateteret tett, bør det først og fremst skiftes, særlig ved hyppig tilstopping. Blæreskylling har ingen infeksjonsforebyggende effekt, derimot øker det sjansen for å tilføre bakterier.

Skylling med belg anses som ikke egnet. Det anbefales å bruke sprøyte. Det bør ikke brukes trekkspillbelger til skylling av permanent kateter, fordi man verken har kontroll på skyllevolum eller motstand. Det benyttes vanligvis romtemperert sterilt fysiologisk saltvann.

Film: Blæreskylling ved permanent kateter - Kompetansebroen

Gi rikelig drikke

Stell av suprapubisk kateter

Det skal brukes lukket urindrenasjesystem med tape. Innstikksstedet for kateteret skal behandles aseptisk i 5 dager, deretter utføres vanlig sårskift.

Utstyr

Sterile hansker

sterilt skiftesett og sterile kompresser

splitkompress

selvheftende bandasje

Klorhexidinsprit 5 mg/ml

NaCl 0,9 %

Fremgangsmåte:

Hold huden rundt kateteret tørt og rent

Observer innstikkstedet for tegn på infeksjon(rødhet, hevelse mm)

Bandasjen skiftes når den blir fuktig, og ellers  ved behov

Vask rundt innstikkstedet med NaCl 9mg/ml eller Klorhexidinsprit 5 mg/ml

La området lufttørke

Legg en splittkompress rundt kateteret og bandasje over

Pasienten kan dusje som vanlig, bytt bandasje etterpå. 

Suprapubisk kateter - innleggelse, hjemmebehandling og fjerning, Sykehuset Namsos - Helse Nord-Trøndelag (hnt.no) 

Suprapubisk kateter - innleggelse, stell og oppfølging - Helse Nord-Trøndelag (hnt.no)

Referanser