Alle pasienter, ansatte og andre med nærkontakt med pasienter.
Å hindre spredning av smittestoff ved Clostridioides difficile infeksjon til pasienter, personalet og andre.
Enhetsleder har ansvar for at skriftlige prosedyrer på forebygging av infeksjoner er utarbeidet.
Avdelingsleder er ansvarlig for at rutinene er tilgjengelige og kjent for personalet, og at de følges.
Personalet har ansvar for å beskytte pasientene og seg selv mot infeksjon ved å følge de rutiner som gjelder.
Clostridioides difficile-infeksjon er en bakteriell infeksjon forårsaket av den sporedannende bakterien Clostridioides difficile (C. difficile). Bakterien finnes i to hovedformer, en toksinproduserende patogen og en ikke-toksinproduserende apatogen form.
Det har siden introduksjon av antibiotika vært kjent at diaré er den hyppigst forekommende bivirkning ved bruk av antibakterielle medikamenter. Årsaken er antatt å være en forandring i den intestinale mikroøkologien. Symptomene er vanligvis milde og kortvarige, men kan av og til være alvorlige. C. difficile er antatt å være utløsende årsak til 20-30% av alle antibiotikaassosierte diaréer med stigende andel jo alvorligere diaréen er. Spesielt langvarig bruk av klindamycin, kefalosporiner og ampicillin er assosiert med superinfeksjon med C. difficile. Bakterien kan også produsere et enterotoksin som vanligvis gir vandige diaréer.
C. difficile er en av de hyppigste årsakene til oppstått diaré i helseinstitusjon, og immunsvekkede pasienter er spesielt utsatt. Spredning av bakterien kan derfor være et problem i helseinstitusjoner. Det er aldri beskrevet utbrudd utenfor helseinstitusjoner
Smittemåte:
Bakterien kan overleve i lang tid på gjenstander i et institusjonsmiljø, og helsepersonell kan være bærere av bakterien på hendene. Bakterien kan ved kontaktsmitte overføres til andre pasienter.
Inkubasjonstid:
Kolitt med diaré vil vanligvis debutere 4-8 dager etter påbegynt antibiotikakur, men kan også debutere så sent som 6-8 uker etter avsluttet antibiotikabehandling.
Symptomer og forløp:
Vanligvis mild og kortvarig diaré som går tilbake etter avsluttet antibiotikakur. Enkelte kan gjennom flere år ha kronisk residiverende diaré. Ved kolitt svært kraftig vannaktig, ofte blodig diaré med høy feber. Ved pseudomembranøs kolitt sees på kolonslimhinnen adherente, gulaktige plakk som også kan skilles ut i avføringen. Letaliteten ved pseudomembranøs kolitt kan være opptil 20%.
Diagnostikk:
Agenspåvisning ved dyrkning og påvisning av toksin (A og/eller B) i pasientens avføring.
Behandling:
Seponering av antibiotika vil i de fleste tilfellene være tilstrekkelig. Ved mer alvorlige diarétilstander hos medtatte pasienter symptomatisk behandling. Ved vedvarende alvorlig pseudomembranøs kolitt behandling peroralt med antibiotika. Førstevalg er metronidazol, men det finnes resistente stammer. Hvis ingen effekt, må man bruke vankomycin.
Forebyggende tiltak:
Håndvask, god hygiene og riktig bruk av hansker i helseinstitusjoner. Restriktiv bruk av antibiotika.
Tiltak i helseinstitusjoner:
Kontaktsmitteregime dersom pasienten har diaré. Benytt daglig desinfeksjon av alle kontaktpunkter (dørhåndtak, kraner, sengegjerder m.m.) i tillegg til flekkdesinfeksjon ved synlig forurensing. Obs valg av desinfeksjonsmiddel - det må benyttes LifeClean som har effekt på bakteriesporer. Bruk fortrinnsvis nitril- eller latexhansker. Håndvask med såpe og vann. Ved C. difficile infeksjon er det spesielt viktig med den mekaniske rengjøringen med såpe og vann for å fjerne bakteriesporer. Sprit dreper ikke disse sporene.
Ved opphør av isolasjon benyttes smitterobot på rommet.
Meldings - og varslingsplikt
Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom. Kriterier for melding se: Clostridioides difficile (Clostridium difficile)-infeksjon - FHI
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd i helseinstitusjon, se: Tiltak ved infeksjonsutbrudd.