Behandling av infeksjon

Ved behandling av MRSA - infeksjoner følges de vanlige prinsippene for behandling av infeksjoner. Antibiotikabehandling er som regel ikke nødvendig ved overfladiske hud - og sårinfeksjoner. Ved kompliserte infeksjoner, for eksempel fremmedlegemeinfeksjoner, bør infeksjonsmedisiner eller mikrobiolog konsulteres.

Sanering av bærerskap

Sanering bør styres av personell med erfaring i dette og bør alltid gjøres i samråd med smittevernpersonell. Denne prosedyren må anses som en veiledning i sanering, det bør utarbeides en individuell og detaljert fremgangsmåte for hver enkelt pasient.

• Sanering av bærerskap anbefales for alt personale på sykehjem som blir funnet MRSA -positive.
• Som hovedregel anbefales sanering av bærertilstand hos MRSA - positive beboere på sykehjem, men hvert enkelt tilfelle må vurderes for seg. Sannsynligheten for å lykkes med sanering er liten hvis beboeren har sår eller innlagt fremmedlegeme gjennom hud eller kroppsåpninger (intravaskulært kateter, PEG - sonde, trakeostomi, permanent urinveiskateter etc.). Infeksjoner bør behandles før sanering forsøkes, eventuelt kan sanering påbegynnes på slutten av kur med systemisk antibiotikabehandling.

Viktige elementer i fremgangsmåte ved sanering:

Behandlingen varer i minst 5 dager, men ikke lengre enn 10 dager.

• Mupirocinholdig nesesalve appliseres ytterst i hvert nesebor 2-3 ganger daglig. Salven har ikke markedsføringstillatelse i Norge og det må søkes om godkjenningsfritak. Søknadsskjema med veiledning kan rekvireres fra apotek eller lastes ned fra Legemiddelverkets hjemmeside: http://www.legemiddelverket.no/
• Daglig helkroppsvask (inklusiv hårvask) med klorheksidinglukonat 40 mg/ml. Innsåping gjøres 2 ganger.
• Rent håndkle benyttes etter hver vask.
• Dersom MRSA er funnet i halsen, gurgles munnhule og hals minst 2 ganger daglig med Klorheksidin munnskyllevæske 2 mg/ml. Systemisk antibiotikabehandling vurderes av lege.
• Daglig skifte av sengetøy og alle klær. Tekstilene vaskes i så varmt vann som de tåler i følge vaskeanvisningen. Det bør om mulig brukes klær som kan vaskes på 60 grader eller mer.
• Ved tørr hud kan man bruke fuktighetskrem som ikke inaktiverer Klorheksidin. Apotekene eller smittevernpersonell kan være behjelpelige med valg av produkt.

Andre produkter enn de nevnte kan være aktuelle. Følg bruksanvisningen til legemidlene.

Andre saneringsregimer, inkl. systemisk antibiotikabehandling, kan være aktuelle ved behandlingssvikt, pågående infeksjoner, underliggende sykdom, spesielle resistensmønstre mm. Saneringsregimet bør da utarbeides i samråd med infeksjonsmedisiner, mikrobiolog og smittevernpersonell.

Eventuell sanering av bærerskap hos barn og gravide bør gjøres i samråd med spesialist som pediater, gynekolog, infeksjonsmedisiner, smittevernlege.

Kontroll etter sanering

Kontrollprøver av beboere og personale tas fra følgende steder:

• ytterst i hvert nesebor (med samme pensel)
• svelg inklusiv tonsiller
• perineum
• sår, eksem, ferske arr eller andre defekter i huden
• innstikksteder for fremmedlegemer
• hvis beboeren har permanent urinveiskateter tas det i tillegg urinprøve

Det tas prøver en, to og tre uker etter at saneringen og eventuell systemisk antibiotikabehandling ble avsluttet. Det tas kun ett prøvesett ved hver kontroll, det vil si én prøve fra hvert prøvetakingssted.

Nye kontrollprøver anbefales tatt tre, seks og 12 måneder etter sanering. Flere kontroller bør vurderes hvis pasienten får antibiotikabehandling eller det oppstår sår eller oppbluss av eksem.

Når beboere overflyttes til annen helseinstitusjon eller hjemmesykepleie, informeres behandlende lege om tidspunkt for planlagte kontrollprøver.

Svikt i sanering av bærerskap

Ved mislykket sanering vurderer behandlende lege, kommuneoverlegen og eventuelt smittevernpersonell ved samarbeidende sykehus, årsaker til at saneringen mislyktes (*) og om ny sanering skal forsøkes.

Infeksjonsmedisiner eller mikrobiolog bør konsulteres dersom sanering suppleres med systemisk antibiotikabehandling.

Vurdering av årsaker til mislykket sanering

(*) Eksempler på forhold som bør vurderes som mulig årsak når sanering mislykkes:

• Er bakteriene resistente for mupirocin?
• Har personen individuelle risikofaktorer for bærerskap? 
  • Sår
  • Kroniske hudlidelser som gir defekt hud
  • Fremmedlegemer som bryter hud- eller slimhinnebarrieren, eksempelvis urinveiskateter, stomi, dren, intravenøse kateter
• Har personen fremmedlegemer som øredobber, piercingsmykker, høreapparat eller lignende?
• Er personen bærer i svelg eller rektalt?
• Foreligger det manglende motivasjon eller evne til å gjennomføre saneringen?
• Er det noe som kan ha bidratt til resmitte? Eksempelvis:
  • ukjente bærere i familie eller nære kontakter
  • kontakt med dyr som kan være smittet
  • mangelfullt renhold av tekstiler, utstyr, rom og inventar
  • bruk av kosmetikk, kremer og lignende
  • tannproteser eller tannbørster

Prøv å løse de forhold som peker seg ut før ny sanering forsøkes.

Oppheving av smitteverntiltak

Oppheving av smitteverntiltak for beboere

Smitteverntiltak mot MRSA oppheves når beboeren har tre negative prøver med en ukes mellomrom.

Brukt utstyr, brukte tekstiler og avfall desinfiseres og fjernes før smitteverntiltakene oppheves.

Oppheving av smitteverntiltak for personale

Arbeidsgiver avgjør i samråd med sykehjemslege/kommuneoverlege når personale kan begynne i arbeid etter gjennomført sanering.

Det kan være aktuelt å la personale gå tilbake i arbeid straks saneringen er utført dersom de ikke har individuelle risikofaktorer for bærerskap (se egen tekstboks om risikofaktorer). Kontrollprøver tas etter vanlig regime ved en, to og tre uker etter sanering.

Dersom personalet har individuelle risikofaktorer for bærerskap oppheves arbeidsrestriksjonen først når vedkommende har tre negative prøver med en ukes mellomrom.

Dersom arbeid gjenopptas før svar på kontrollprøver foreligger, vurderer kommuneoverlegen hva slags arbeidsoppgaver vedkommende kan utføre og hvilke smitteverntiltak som er nødvendig. Eventuelle smitteverntiltak oppheves når vedkommende har tre negative prøver med en ukes mellomrom.